Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

syntaktisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder syntaksen
Eksempel
  • et syntaktisk problem

ordstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: rekkefølge av ord i en setning eller en annen syntaktisk helhet

syntagme

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk av syn- og tagma ‘ordning, oppstilling’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: gruppe av ord eller setningsledd som er satt sammen etter reglene i syntaksen til et betydningsbærende språklig uttrykk, syntaktisk forbindelse;

funksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av fungere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hvilken funksjon har den nederste knappen?
    • hjernens funksjoner;
    • anlegget har flere funksjoner;
    • være i, ute av funksjon;
    • livsfunksjoner
  2. i språkvitenskap: bruksmåte
    Eksempel
    • syntaktisk funksjon;
    • form og funksjon
  3. mat. det at en variabel størrelses verdi er avhengig av en annen størrelses verdi;
    mat. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ha en funksjon
    fylle et behov
  • tre i funksjon
    begynne å virke
  • være en funksjon av
    også i overført betydning: være, skje som en følge av, rette seg etter

feltanalyse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: syntaktisk analyse som går ut på å dele inn setninger i forskjellige felter for å vise hvordan leddene er plassert i forhold til hverandre

apposisjon

substantiv hankjønn

Uttale

aposisjoˊn

Opphav

av latin appositio ‘tilføyelse’

Betydning og bruk

i grammatikk: utfylling, tillegg til et setningsledd slik at de er syntaktisk sidestilt
Eksempel
  • ‘Kari’ i ‘kona hans, Kari, var ikke hjemme’ er en apposisjon

Nynorskordboka 6 oppslagsord

syntaktisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld syntaksen
Døme
  • eit syntaktisk problem

ordklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: gruppe av ord med same slags bøying, sams syntaktisk funksjon og ofte visse sams drag i tydinga
Døme
  • ordklasser som substantiv, adjektiv og verb

syntagme

substantiv inkjekjønn

Uttale

el. -tagˊme

Opphav

av gresk syn- og tagma ‘ordning, oppstilling’; jamfør syn-

Tyding og bruk

i språkvitskap: gruppe av ord eller setningsledd som er knytte saman etter dei syntaktiske reglane til eit meiningsberande språkleg uttrykk;
syntaktisk samband;
jamfør hypotagme, katatagme og paratagme

ordstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: rekkjefølgje av ord eller ledd i ei setning eller ein annan syntaktisk heilskap;

feltanalyse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

syntaktisk analyse der setninga blir inndelt i ulike felt (med ein eller fleire plassar) for å vise korleis ledda er plasserte i høve til kvarandre

apposisjon

substantiv hankjønn

Uttale

aposisjoˊn

Opphav

av latin appositio ‘tillegging, attåtsetjing’

Tyding og bruk

i grammatikk: utfylling, tillegg til eit setningsledd slik at dei er syntaktisk sidestilte
Døme
  • ‘Kari’ i ‘kona hans, Kari, var ikkje heime’ er ein apposisjon