Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
125 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

stutt

adjektiv

Opphav

norrønt stuttr

Betydning og bruk

Artikkelside

stutte

verb

Betydning og bruk

gjøre stutt, korte
Artikkelside

hønsefugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i flertall: orden av store og mellomstore fugler med bred kroppsbygning, stutt nebb og stutte, runde vinger fra for eksempel fasanfamilien;
    Galliformes
  2. fugl av ordenen hønsefugler
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten ui utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • på kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået
Artikkelside

støtting

substantiv hankjønn

Opphav

av stutt

Betydning og bruk

Artikkelside

stutting

substantiv hankjønn

Opphav

av stutt

Betydning og bruk

kort tømmerslede
Artikkelside

stutne

verb

Opphav

av stutt

Betydning og bruk

bli kort(ere)
Artikkelside

sparkstøtting

substantiv hankjønn

Opphav

svensk av støtt ‘stutt, kort’

Betydning og bruk

kjelkelignende framkomstmiddel med sete og lange meier som en driver fram ved å sparke fra med en fot mot bakken
Artikkelside

Nynorskordboka 117 oppslagsord

stutt

adjektiv

Opphav

norrønt stuttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er lang;
    Døme
    • ei stutt samtale;
    • vere stutt, men breivaksen;
    • bli for stutt – òg: ikkje greie seg
  2. Døme
    • vere stutt på det
Artikkelside

samandrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stutt attgjeving av noko;
    Døme
    • eit samandrag av ein artikkel
  2. i idrett: samla resultat
    Døme
    • vere best i samandraget etter tre renn
Artikkelside

pust 1

substantiv hankjønn

Opphav

av puste

Tyding og bruk

  1. det å puste (1);
    Døme
    • trekkje pusten;
    • ha tung pust;
    • halde pusten;
    • hive etter pusten
  2. stutt kvile;
    pause

Faste uttrykk

  • ta seg ein pust i bakken
    ta seg ein pause
Artikkelside

daggert

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk dagger; jamfør fransk dague

Tyding og bruk

stutt stikkvåpen
Artikkelside

rettno, rett no, rett nå, rettnå

adverb

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

  1. no snart;
    om stutt tid
    Døme
    • eg er klar rettno
  2. for stutt tid sidan;
    nyss
    Døme
    • han var her rettno
Artikkelside

resymé, resyme

substantiv inkjekjønn

Uttale

resymeˊ

Opphav

frå fransk; jamfør resymere

Tyding og bruk

stutt samandrag, kort referat
Døme
  • eit resymé av artikkelen
Artikkelside

replikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør replisere

Tyding og bruk

  1. ytring, svar, stutt innlegg i eit ordskifte
    Døme
    • vere kjapp i replikken;
    • kome med ein drepande replikk
  2. ein av fleire ytringar som ein skodespelar har i eit teaterstykke, i ein film eller liknande
    Døme
    • morosame scener og replikkar
  3. kopi av kunstverk laga av kunstnaren sjølv;
    jamfør replika
  4. i jus: andre innlegget til saksøkjaren i ei rettssak;
    jamfør duplikk
Artikkelside

breviar, breviarium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin brevis, opphavleg ‘stutt bønesamling’

Tyding og bruk

katolsk bønebok med liturgiske bøner på latin
Artikkelside

brev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bréf; mellomalderlatin breve (scriptum) ‘stutt (skriv)'

Tyding og bruk

  1. skriftleg melding frå ein avsendar til ein mottakar send med posten i konvolutt
    Døme
    • eit handskrive brev;
    • skrive brev til nokon;
    • sende brev til nokon;
    • få brev i posten
  2. skrift som opphavleg var frå ein apostel til ein kyrkjelyd eller einskildperson
    Døme
    • Paulus’ brev til romarane;
    • Paulus’ brev til Titus
  3. skriven melding til kunngjering, stadfesting eller heimel;
    Døme
    • ha brev på noko;
    • få brev på borgarrett

Faste uttrykk

  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
Artikkelside

politi 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk polis ‘by’; jamfør politikk

Tyding og bruk

  1. offentleg myndigheit som skal sørgje for å halde oppe lov og orden og etterforske og påtale lovbrot
  2. avdeling eller einskildperson som representerer politiet (2
    Døme
    • stutt tid etter var politiet på åstaden

Faste uttrykk

  • politi og røvar
    • barneleik der den eller dei som er politi, skal fange røvarane
      • ungane leikar politi og røvar
    • ordensmakt og lovbrytar
      • etterforskinga var eit kappløp mellom politi og røvar
  • ridande politi
    politi som utfører patruljering ridande på hest
Artikkelside
Side 1 av 12