Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
106 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
stutt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stuttr
Betydning og bruk
som ikke er lang
;
kort
(
2
II
, 1)
Eksempel
en stutt og kraftig kar
;
et stutt ord
brukt som adverb:
svare stutt
Artikkelside
stutte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre stuttere
;
korte
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
curtus
‘avkuttet’
Betydning og bruk
som er liten i utstrekning, ikke lang
;
stutt
Eksempel
et
kort
veistykke
;
ta
korteste
veien
;
buksa er for
kort
;
på
kort
sikt
;
om
kort
tid
;
overta på
kort
varsel
;
filmen var kortere enn jeg trodde
med små mellomrom, i raskt tempo
Eksempel
ha
kort
pust
;
kort
trav
om framstilling, stil: i, med få ord
Eksempel
en
kort
melding
;
kort
sagt
ikke seig
eller
smidig
Eksempel
deigen ble så
kort
om svar:
uvennlig
,
avvisende
Eksempel
han svarte svært kort
Faste uttrykk
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gjøre kort prosess
avgjøre uten nøling
;
handle raskt
komme til kort
ikke strekke til
;
mislykkes
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
trekke det korteste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
stutne
verb
Vis bøyning
Opphav
av
stutt
Betydning og bruk
bli kortere
Artikkelside
sparkstøtting
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
svensk
, etterleddet av
støtt
‘stutt, kort’
Betydning og bruk
kjelkelignende framkomstmiddel som har sete og lange meier, og som en driver fram ved å sparke fra med en fot mot bakken
;
spark
(
1
I)
Artikkelside
hønsefugl
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i flertall: orden av store og mellomstore fugler med bred kroppsbygning, stutt nebb og stutte, runde vinger fra for eksempel
fasanfamilien
;
Galliformes
fugl av ordenen
hønsefugler
Artikkelside
stutting
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stutt
Betydning og bruk
kort tømmerslede
Artikkelside
Nynorskordboka
99
oppslagsord
stutt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stuttr
Tyding og bruk
som ikkje er lang
;
kort
(
2
II
, 1)
Døme
ei stutt samtale
;
vere stutt, men breivaksen
brukt som adverb:
svare stutt
kald, tverr, uvenleg
Døme
vere stutt på det
Artikkelside
grei
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
greiðr
Tyding og bruk
som er lett å skjøne
;
enkel, klar, tydeleg
Døme
eit greitt svar
;
ein grei måte å gjere ting på
;
dette er ikkje så greitt å forstå
;
det skal bli greiare å reise med buss
brukt som adverb
ho svarte stutt og greitt
om person:
omgjengeleg
,
real
(
4
IV
, 2)
Døme
ein grei kar
;
han er ikkje så grei å ha med å gjere
;
vil du vere så grei å …
om tilstand: i orden,
problemfri
Døme
ikkje ha det så greitt
;
det er greitt!
praktisk
(2)
Døme
ei grei ordning
;
det kunne vore greitt om …
;
finne den greiaste løysinga
brukt som adverb: tilfredsstillande
Døme
kvardagen fungerer greitt utan bil
;
alle kom greitt frå utfordringa
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
curtus
‘avstytt’
Tyding og bruk
som er liten i utstrekning, ikkje lang
;
stutt
(1)
Døme
eit kort vegstykke
;
ei kort bukse
;
ha kortare veg enn før
;
vere best på dei kortaste distansene
med små mellomrom, i snøgt tempo
Døme
ha kort pust
om framstilling, stil: i eller med få ord
Døme
ei kort melding
ikkje seig
eller
smidig
Døme
deigen vart så kort
om svar:
stuss
(
4
IV)
;
stutt
(2)
,
avvisande
Døme
svare kort
Faste uttrykk
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gjere kort prosess
straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart
;
handle raskt
;
ikkje vente med å utføre
kome til kort
ikkje strekkje til
;
mislykkast
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
trekkje det kortaste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
stytting
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stutt
Tyding og bruk
stutt tømmerslede
Artikkelside
sviv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svif
Tyding og bruk
det å
svive
(1)
;
fart noko sviv med
Døme
dynamoen har for lite sviv
det å flakke ikring
stutt stykke veg
;
svipp
,
svitt
Døme
det er berre eit lite sviv nedi dalen
brå kjensle
eller
tanke
;
hugskot
Artikkelside
whippet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
vipˊpit
Opphav
frå
engelsk
,
diminutiv
av
whip
‘pisk’
Tyding og bruk
liten engelsk mynde med stutt og glatt hårlag
Artikkelside
vindkast
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stutt, sterk vind
Døme
eit vindkast reiv taket av løa
;
det kjem vindkast med orkan styrke
Artikkelside
vindbye
,
vindbøye
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sterk og stutt vind
Artikkelside
vindblaff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stutt og veik vindgust
Døme
eit vindblaff stryk gjennom håret
Artikkelside
vignett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
vignetˊt
eller
vinjetˊt
Opphav
frå
fransk
,
diminutiv
av
vigne
‘vinranke’
Tyding og bruk
lita, dekorativ teikning (opphavleg av ei vinranke) på tittelbladet i ei bok
eller
føre
eller
etter kvart kapittel
karakteriserande kjennemerke
;
stutt kjenningsmelodi
Døme
programmet opnar med ein kort vignett
Artikkelside
1
2
3
…
10
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100