Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
19 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
stuss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stusse
(
1
I)
Betydning og bruk
(lett) klipp
Eksempel
nakke
stuss
pynt
(
2
II)
,
stas
Eksempel
komme i sin fineste
stuss
Artikkelside
stuss
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
beslektet
med
stusse
(
1
I)
Betydning og bruk
kort del, ende
Eksempel
bak
stuss
kort rørstump med gjenger
Artikkelside
stuss
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stusse
(
2
II)
Betydning og bruk
tvil, nøling,
i forbindelsen
Eksempel
komme i
stuss
(om noe)
–
bli i tvil
sprett av ball
Artikkelside
stuss
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
tysk
;
beslektet
med
stuss
(
2
II)
Betydning og bruk
ordknapp
,
mutt
(
2
II)
Eksempel
sitte
stuss
og tverr
Artikkelside
stusse
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
samme opprinnelse som
stusse
(
2
II)
Betydning og bruk
klippe kortere
Eksempel
stusse
hår og skjegg
;
stusse
hekken
pynte, stase (seg)
Eksempel
stusse
seg til festen
Artikkelside
stusse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
egentlig
‘(få til å) støte mot’
Betydning og bruk
bli forundret, stanse opp og tenke seg om
Eksempel
jeg
stusset
da jeg hørte det
;
stusse
over noe
sprette
(
1
I)
Eksempel
ballen
stusset
gi et lite spark
eller
støt
spilleren
stusset
ballen videre
Artikkelside
oppstuss
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
upstutzig
‘som støter imot’
;
jamfør
stuss
(
1
I)
Betydning og bruk
stor oppmerksomhet
;
bråk, oppstyr, uro
Eksempel
det ble mer oppstuss enn vi hadde regnet med
;
de laget ikke noe oppstuss om det
;
jeg ville ikke ha alt det oppstusset
Artikkelside
stusslig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
stuss
(
4
IV)
Betydning og bruk
ensom
,
trist
Eksempel
det er
stusslig
å være alene
;
et
stusslig
sted
Artikkelside
bakstuss
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
stuss
(
2
II
, 1)
Betydning og bruk
bak
(
1
I
, 1)
,
bakende
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
stuss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stusse
(
2
II)
Tyding og bruk
(lett) klipp
Døme
nakkestuss
pynt
(
2
II)
,
stas
Døme
kome i sin finaste stuss
oppstyr
,
ståk
Artikkelside
stuss
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
stusse
(
2
II)
Tyding og bruk
bakende
Døme
bakstuss
røyrstump med gjenge
Artikkelside
stuss
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stusse
(
3
III)
Tyding og bruk
eving
,
tvil
Døme
kome i stuss
sprett av ein ball
Artikkelside
stuss
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
stuss
(
2
II)
Tyding og bruk
fåmælt
,
still
(
2
II)
,
tankefull
gå stuss og still
ordknapp
,
mutt
(
2
II)
stuss og tverr
Artikkelside
stusse
2
II
stussa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
stusse
(
3
III)
Tyding og bruk
klippe stuttare
Døme
stusse hår og skjegg
;
stusse hekken
pynte
,
stase
Døme
stusse seg
stelle til
;
ståke
Artikkelside
stusse
3
III
stussa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
eigenleg
‘(få til å) støyte mot’
Tyding og bruk
stoppe opp og tenkje seg om
;
bli undren
;
grunne, lure på
Døme
eg stussa da eg høyrde det
;
stusse over noko
sprette lett
Døme
ballen stussa
sende vidare med eit lett spark
og liknande
spelaren stussa ballen vidare
Artikkelside
oppstuss
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
upstutzig
‘som støyter imot’
;
jamfør
stuss
(
1
I)
Tyding og bruk
stor merksemd
;
bråk, oppstyr, uro
Døme
det vart mykje oppstuss kring denne saka
;
dei lagde veldig oppstuss
;
eg ville ikkje ha alt dette oppstusset
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
curtus
‘avstytt’
Tyding og bruk
som er liten i utstrekning, ikkje lang
;
stutt
(1)
Døme
eit kort vegstykke
;
ei kort bukse
;
gjere kortare
med små mellomrom, i snøgt tempo
Døme
ha kort pust
om framstilling, stil: i eller med få ord
Døme
ei kort melding
ikkje seig
eller
smidig
Døme
deigen vart så kort
om svar:
stuss
(
4
IV)
;
stutt
(2)
,
avvisande
Døme
svare kort
Faste uttrykk
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gjere kort prosess
straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart
;
handle raskt
;
ikkje vente med å utføre
kome til kort
ikkje strekkje til
;
mislykkast
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
trekkje det kortaste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
stussleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg av
stuss
(
4
IV)
Tyding og bruk
einsam
;
keisam
;
trist
Døme
det er
stussleg
å vere aleine
;
ein
stussleg
stad med lite omskifte
Artikkelside
bakstuss
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
stuss
(
2
II)
Tyding og bruk
bak
(
1
I
, 1)
;
bakpart
Artikkelside