Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
78 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
strø
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
strá
‘bre utover strå’
Betydning og bruk
spre
,
drysse
Eksempel
strø
sukker på grøten
;
hyttene lå
strødd
oppover lia
–
tett og tilfeldig plassert
bestrø
Eksempel
gulvet var
strødd
med einer
;
fortauet var
strødd
Faste uttrykk
strø om seg med
være ødsel, rundhåndet med (penger)
Artikkelside
strø
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
beslektet
med
strø
(
2
II)
Betydning og bruk
stokker, fjøler under bordstabel, vedstabel
og lignende
;
mellomlag i bordstabel
Artikkelside
strø
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
strø
(
3
III)
Betydning og bruk
sagflis, torv
og lignende
til å strø på gulvet i fjøs og stall
lag av dødt organisk materiale i skogbunnen
Artikkelside
brisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
einer
,
brake
(
1
I)
Eksempel
strø gulvet med
brisk
;
kaste litt brisk i peisen
Artikkelside
poncere
verb
Vis bøyning
Uttale
pångseˊre
Opphav
av
fransk
ponce
‘pimpstein’
Betydning og bruk
slipe med
pimpstein
overføre en tegning til et annet papir med å strø fargestoff av pulverisert pimpstein eller kullstøv gjennom perforeringer
Artikkelside
molde
,
mulde
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
strø mold eller jord på
;
ha mold over
;
hyppe
(
2
II)
Eksempel
molde
ned gjødselen
søle til med mold
Faste uttrykk
molde seg
om fugler: bade i jord
Artikkelside
mele
,
mjøle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mel
(
2
II)
Betydning og bruk
strø mel på
Faste uttrykk
mele sin egen kake
sørge for fordeler til seg selv
Artikkelside
strøssel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
strø
(
3
III)
Betydning og bruk
noe som strøs utover,
for eksempel
som pynt
eller
smakstilsetning på kaker og is
Artikkelside
grus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
grut
og
gryn
Betydning og bruk
masse av småstein eller knuste
korn
(4)
fra større steiner (med en kornstørrelse mellom 2 og 60 mm)
;
naturlig blanding av sand og småstein
Eksempel
legge
grus
på veien
;
strø
grus
på isen
Faste uttrykk
i grus
i en tilstand av ødeleggelse
;
i ruiner
byens sentrum ble lagt i grus
;
sykehus og skoler er bombet i grus
;
turistnæringen er lagt i grus
;
en tilværelse som har falt i grus
Artikkelside
kutter
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kortform av
kutterflis
og
kutterspon
Eksempel
strø fjøsgulvet med kutter
Artikkelside
Nynorskordboka
48
oppslagsord
strø
3
III
,
strøye
strøya
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
strå
(
2
II)
Tyding og bruk
spreie tynt
eller
i eit lag
;
drysje
(
2
II)
Døme
strø
sukker på grauten
;
lasta låg strødd utover etter velten
–
låg hulter til bulter
drysje, spreie utover
Døme
golvet var strødd med einer
;
fortauet var strødd
Faste uttrykk
strø om seg med
vere øydsel, rundhanda med (pengar)
Artikkelside
strø
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
strø
(
3
III)
Tyding og bruk
underlag for
eller
mellomlag i ein stabel av tømmer
eller
skurlast
Artikkelside
strø
2
II
,
strøy
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
strø
(
3
III)
Tyding og bruk
halm, lauv, sagflis, torvmasse
eller liknande
særleg til å strø på golvet i fjøs, stall
Døme
ha litt
strø
i båsen
lag av daudt organisk materiale i skogbotnen
Artikkelside
brisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brake
(
1
I)
,
einer
Døme
strø golvet med brisk
;
stølsvollen er overgrodd med brisk
Artikkelside
pepre
pepra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
pipra
Tyding og bruk
strø pepar på
;
krydre med pepar
Døme
salte og pepre maten
i
overført tyding
: setje ein spiss på
;
krydre
(2)
Døme
pepre talen med vitsar
skyte mange kuler i ein serie
;
sende ei skur av noko mot noko eller nokon
Døme
dei pepra han med kuler
;
bli pepra med hagl
i
overført tyding
: sende av garde ei mengd kommentarar, spørsmål
eller liknande
Døme
dei vart pepra med sinte sms-ar
Artikkelside
oskeonsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
latin
dies cineris
,
på grunn av
skikken med å strø oske på hovudet denne dagen
Tyding og bruk
onsdag etter
fastelavn
, første dag i fasten før påske
Artikkelside
poncere
poncera
verb
Vis bøying
Uttale
pångseˊre
Opphav
av
fransk
ponce
‘pimpstein’
Tyding og bruk
slipe med
pimpstein
overføre ei teikning til eit anna papir med å strø fargestoff av pulverisert pimpstein
eller
kolstøv gjennom perforeringar
Artikkelside
molde
molda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
strø mold eller jord på
;
ha mold over
;
hyppe
(
2
II)
,
mylde
Døme
molde ned kornet
søle til med mold
Faste uttrykk
molde seg
om fuglar: bade i jord
Artikkelside
mjøle
mjøla
verb
Vis bøying
Opphav
av
mjøl
Tyding og bruk
strø mjøl på
pollinere
Døme
biene mjølar frukttrea
Faste uttrykk
mjøle si eiga kake
syte for føremoner for seg sjølv
Artikkelside
ujamn
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
humpete
,
skrukkete
,
ruglete
(
1
I)
Døme
ujamn overflate, botn
ulikt fordelt
;
ikkje likeleg
Døme
strø ujamt
;
ujamn fordeling av goda
skiftande i styrke
;
ikkje regelfast, rykkevis
Døme
ujamn vind, fart, rørsle
av ulik storleik, styrke
og liknande
Døme
potetene er ujamne
;
ujamne konkurrentar
;
ujamn kamp
av skiftande (og dermed delvis dårleg) kvalitet
Døme
romanen er ujamn
;
ujamne prestasjonar
;
ujamt humør
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100