Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

stinke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gi fra seg stank, lukte vondt
  • virke motbydelig
    • selvros stinker

stank

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk; av stinke

Betydning og bruk

sterk, vond lukt
Eksempel
  • stank av råtnende kjøtt

stanke 1

verb

Betydning og bruk

lukte vondt, stinke

stinkador

substantiv hankjønn

Opphav

tysk av stinken ‘stinke’, egentlig ‘kullfyrt skip’

Betydning og bruk

dårlig, illeluktende sigar

ose

verb

Opphav

av os (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det oser av klærne som tørker
  2. lukte sterkt og vondt;
    Eksempel
    • han oser av brennevin
  3. i overført betydning: bære sterkt preg av;
    være full av;
    Eksempel
    • hun oste av selvgodhet
  4. Eksempel
    • lampa oser

Nynorskordboka 6 oppslagsord

stinke

stinka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gje frå seg stank;
    lukte vondt;
    • stinke av sterk parfyme
  2. verke motbydeleg
    • sjølvros stinkar

sneke

sneka

verb

Tyding og bruk

lukte sterkt;

stinkador

substantiv hankjønn

Opphav

tysk av stinken ‘stinke’

Tyding og bruk

dårleg, illeluktande sigar

ose

osa

verb

Opphav

av os (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det oser av kleda som tørkar
  2. lukte sterkt og vondt;
    Døme
    • han oser av brennevin
  3. i overført tyding: bere sterkt preg av;
    vere full av;
    stråle ut
    Døme
    • ho oste av forakt
  4. Døme
    • lampa oser

stanke 1

stanka

verb

Tyding og bruk

lukte vondt;

stank

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk; av stinke

Tyding og bruk

sterk, vond lukt;
ill tev
Døme
  • kjenne stanken frå kloakken