Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
stele
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
Betydning og bruk
flat, oppreist
minnestein
Artikkelside
Nynorskordboka
43
oppslagsord
stele
2
II
stela
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
stela
Tyding og bruk
ta noko som høyrer andre til
;
naske
Døme
stele ein bil
;
han stel varer i butikken
;
ho stal ein idé frå han
leggje beslag på
;
ta
Døme
tillitsverva stel mykje tid
;
dei store vindauga stel mykje varme om vinteren
lure (seg til)
Døme
stele eit kyss
;
ho stel seg til å ta eit bilete av han
;
han har stole seg ut ei bakdør
brukt som adjektiv:
stolne augekast
Artikkelside
stele
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
Tyding og bruk
flat, oppreist
minnestein
Artikkelside
ubedd
,
ubeden
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er bedd eller invitert
Døme
ein ubedd gjest
brukt som adverb:
møte ubedd opp i bryllaupet
som ikkje er venta
Døme
eit ubedd besøk
brukt som adverb:
gjere noko ubedd
Faste uttrykk
ubedne gjester
folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele
døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde
Artikkelside
stelar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stele
(
2
II)
Tyding og bruk
tjuv
(1)
Faste uttrykk
helaren er ikkje betre enn stelaren
det å
hele
(
3
III)
er like ille som å stele
Artikkelside
show
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
sjou
eller
sjåvv
Opphav
frå
engelsk
‘oppvising’
Tyding og bruk
revyliknande framsyning
Døme
reise rundt med eit show
Faste uttrykk
lage show
lage oppstyr og moro (kring seg sjølv)
stele showet
vere den som får mest merksemd
Artikkelside
reise
3
III
reisa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
bryte opp
;
fare av stad
;
dra
(17)
Døme
dei reiser snart
;
ho er reist frå mannen sin
kome bort
;
smelte
(
3
III
, 2)
,
tine
(
2
II
, 2)
Døme
snøen har reist
vere på reise
;
fare
(
2
II
, 1)
Døme
reise rundt i verda
;
eg liker best å reise med tog
;
dei reiser til varmare strok så ofte dei kan
;
vi har vore ute og reist
om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
Døme
han reiser i skotøy
Faste uttrykk
reise lett
ha lite bagasje
reise med
ta med seg noko
;
stele
reise sin veg
dra frå nokon eller noko
ryke og reise
ha seg langt vekk
;
dra
dit peparen gror
ryk og reis!
ho var rasande og bad dei ryke og reise
Artikkelside
ramn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrafn
Tyding og bruk
svart kråkefugl
;
Corvus corax
Faste uttrykk
stele som ein ramn
vere fæl til å stele
svart som ein ramn
heilt svart
;
jamfør
ramnsvart
Artikkelside
helar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
hele
(
3
III)
Tyding og bruk
person som gjer seg skuldig i
heleri
Døme
dei kjøpte varene av ein helar
Faste uttrykk
helaren er ikkje betre enn stelaren
det å
hele
(
3
III)
er like ille som å stele
Artikkelside
gjest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gestr
Tyding og bruk
person som er på vitjing
Døme
ha gjester til middag
;
få uventa gjester
person som vitjar etablissement, tilstelling
eller liknande
Døme
hotellet har plass til 500 gjester
som etterledd i ord som
hotellgjest
stamgjest
person som er invitert til å delta i program, framføring, konsert eller liknande
Døme
ha fleire gjester i studio
i norrøn tid: medlem av
hirda
med vakt- og speidarteneste
Faste uttrykk
ubedne gjester
folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele
døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde
Artikkelside
øyeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǿgiligr
Tyding og bruk
fæl, skremmeleg
;
nifs
Døme
han er så
øyeleg
til å stele
;
eit
øyeleg
uvêr
brukt som
adverb
:
det såg
øyeleg
ut
;
han ber seg så
øyeleg
brukt som forsterkande
adverb
:
overlag
(
2
II)
, svært
Døme
han vart
øyeleg
harm
;
det var
øyeleg
mange der
;
øyeleg
fint vêr
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100