Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

stam 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samme opprinnelse som stamme (1

Betydning og bruk

karpefisk med avrundet gattfinne, mørk olivengrønn rygg og sølvblanke sider og buk;
Leuciscus cephalus

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Eksempel
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Eksempel
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Eksempel
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Faste uttrykk

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe

angelsakser

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin anglosaxones flertall

Betydning og bruk

  1. person av de germanske stammene som la under seg England på 400–500-tallet og rådde der til 1066
  2. person med engelsk språk og kultur

Nynorskordboka 2 oppslagsord

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

angelsaksar

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin anglosaxones fleirtal

Tyding og bruk

  1. person av dei germanske stammene som la under seg England på 400–500-talet og rådde der til 1066
  2. person med engelsk språk og kultur