Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

snøplog

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plog til å brøyte snø med
Eksempel
  • sette snøplog med skieneforme en plog med skiene for å bremse ned farten

plog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plógr

Betydning og bruk

  1. redskap til å pløye åker med
    Eksempel
    • pløye jorda med plog
  2. redskap til å brøyte og rydde vei med;
    jamfør snøplog
    Eksempel
    • plogen kaster snøen til side
  3. formasjon eller stilling som ligner en plog (2);
    jamfør ploge
    Eksempel
    • grågåsa flyr i plog;
    • skiløperen står i plog ned bakkene

Faste uttrykk

  • legge under plogen
    pløye opp;
    dyrke opp

brøyte

verb

Opphav

norrønt breyta, av braut

Betydning og bruk

  1. rydde vei med snøplog
    Eksempel
    • veien er brøytet

Faste uttrykk

  • brøyte seg fram
    trenge seg fram
    • han brukte flere minutter på å brøyte seg fram til scenen
  • brøyte seg gjennom
    trenge seg gjennom
    • de brøytet seg gjennom kvister og kratt
  • brøyte seg vei
    trenge seg fram
    • elgflokken brøytet seg vei gjennom dypsnøen

brøytebil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bil med snøplog

rotere

verb

Opphav

fra latin av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. dreie seg (om sin akse eller et sentrum)
    Eksempel
    • jorden roterer om sin akse
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • roterende snøplog
  2. gå på omgang
    Eksempel
    • formannskapet roterer mellom medlemslandene

skap 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt skap

Betydning og bruk

ytre avgrensing av en ting;
form, figur
Eksempel
  • være fin på skap;
  • være på skap som en snøplog

Nynorskordboka 6 oppslagsord

snøplog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plog til å brøyte snø med
Døme
  • snøfresar og snøplog;
  • setje snøplog med skieneforme ein plog med skiene for å bremse ned farten

plog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plógr

Tyding og bruk

  1. reiskap til å pløye åker med
    Døme
    • pløye jorda med plog
  2. reiskap til å brøyte og rydde veg med;
    jamfør snøplog
    Døme
    • brøyte vegen med plog
  3. formasjon eller stilling som liknar ein plog (2);
    jamfør ploge (2)
    Døme
    • grågjæsene flyg i plog;
    • skiløparen køyrer plog ned bakkane

Faste uttrykk

  • leggje under plogen
    pløye opp;
    dyrke opp

brøyte

brøyta

verb

Opphav

norrønt breyta; av braut

Tyding og bruk

  1. rydje veg med snøplog
    Døme
    • vegen er brøytt

Faste uttrykk

  • brøyte seg fram
    trengje seg fram
    • ho brøyter seg fram i bussen
  • brøyte seg gjennom
    trengje seg gjennom
    • båten brøyter seg gjennom tjukk is
  • brøyte seg veg
    trengje seg fram
    • han brøytte seg veg fram til scena

brøytebil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bil med snøplog

rotere

rotera

verb

Opphav

frå latin av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. svinge kring ein akse eller eit sentrum
    • jorda roterer
  2. i presens partisipp:
    • roterande snøplog

skap 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skap

Tyding og bruk

ytre avgrensing av ein ting i rommet;
form, figur
Døme
  • båtane var nokså like på skap;
  • vere på skap som ein snøplog