Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; fra latin

Betydning og bruk

i forhold til;
imot
Eksempel
  • vurdere fly kontra andre transportmidler;
  • individ kontra fellesskap

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjøre motstand;
      slå tilbake
      • gjestene tok føringen, men hjemmelaget slo kontra
    • mene det motsatte;
      ombestemme seg
      • han slo kontra og sa at han likevel ville være med

motoffensiv

substantiv hankjønn

Opphav

av mot (3 og offensiv (1

Betydning og bruk

angrep for å slå tilbake et angrep fra en motstander;
motangrep

motangrep

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

angrep for å slå tilbake et angrep fra en motstander
Eksempel
  • gå til motangrep

slå kontra

Betydning og bruk

Se: kontra
  1. gjøre motstand;
    slå tilbake
    Eksempel
    • gjestene tok føringen, men hjemmelaget slo kontra
  2. mene det motsatte;
    ombestemme seg
    Eksempel
    • han slo kontra og sa at han likevel ville være med

utfallsport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

festningsport til å slå tilbake angripere gjennom;
oftest i overført betydning: farbar vei, gunstig utgangspunkt

anapest

substantiv hankjønn

Uttale

anapesˊt

Opphav

av gresk anápaistos ‘slå tilbake’

Betydning og bruk

versfot med to trykklette stavelser foran en trykktung;
til forskjell fra daktyl
Eksempel
  • ordet ‘anapest’ er en anapest

Nynorskordboka 6 oppslagsord

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; frå latin

Tyding og bruk

imot, andsynes, i høve til
Døme
  • buss kontra privatbil

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjere motstand;
      slå tilbake
      • gjestelaget tok føringa, men heimelaget slo kontra
    • meine det motsette;
      ombestemme seg
      • sjefen slår kontra og vil ha ordninga i gang likevel

motoffensiv

substantiv hankjønn

Opphav

av mot (3 og offensiv (1

Tyding og bruk

åtak for å slå tilbake eit åtak frå ein motstandar;
motåtak

motåtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

åtak for å slå tilbake eit åtak frå ein motstandar
Døme
  • eit uventa motåtak

slå kontra

Tyding og bruk

Sjå: kontra
  1. gjere motstand;
    slå tilbake
    Døme
    • gjestelaget tok føringa, men heimelaget slo kontra
  2. meine det motsette;
    ombestemme seg
    Døme
    • sjefen slår kontra og vil ha ordninga i gang likevel

tviegga

adjektiv

Tyding og bruk

som har egg (1, 1) på begge sider
Døme
  • eit tviegga sverdòg: noko som har både heldige og uheldige sider, noko som kan slå tilbake på ein

rekylere

rekylera

verb

Opphav

fransk reculer ‘fare attende’, av re- og cul ‘bakdel’

Tyding og bruk

slå tilbake, spenne (5, 2)