Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

skribent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av scribere ‘skrive’

Betydning og bruk

forfatter, særlig av essay og avhandlinger eller artikler i dagspressen
Artikkelside

penneknekt

substantiv hankjønn

Opphav

etter essay av forfatteren Hans E. Kinck (1865–1926)

Betydning og bruk

person som kommer seg fram ved hjelp av slurvete skriverier og halvsannheter;
brukt spøkefullt som betegnelse for skribent eller journalist
Artikkelside

penn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt penni; av latin penna ‘fjær’

Betydning og bruk

  1. skriveredskap med blekk
    Eksempel
    • dele ut papir og penn
  2. måte å skrive på
    Eksempel
    • føre en god penn;
    • hun hadde en skarp og fryktet penn;
    • en forfatter som skrev med varsom og poetisk penn
  3. Eksempel
    • en av bladets beste penner

Faste uttrykk

  • føre i pennen
    skrive
  • med bred penn
    med få detaljer;
    lite nøyaktig;
    unyansert
    • med bred penn slo de fast at ideen var urealistisk
  • med påholden penn
    • med hånden på pennen mens en annen skriver under for en;
      forkortet m.p.p.
    • under styring fra andre
      • talen er skrevet med påholden penn
Artikkelside

litterat

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘lærd, boklig dannet’, av littera ‘bokstav’

Betydning og bruk

person som arbeider med litteratur;
skribent, forfatter
Artikkelside

kompilator

substantiv hankjønn

Uttale

kompilaˊtor, i flertall kompilaˊtorer; kompilatoˊrer

Opphav

fra latin; i betydningen ‘program som kompilerer’ av engelsk compiler

Betydning og bruk

  1. skribent som kompilerer
  2. oversettelsesprogram for datamaskiner, som oversetter fra et høynivåspråk til maskinkode;
    til forskjell fra assembler
Artikkelside

skrive

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere, betydning 2 etter tysk

Betydning og bruk

  1. frambringe skrift med penn, blyant, skrivemaskin eller lignende
    Eksempel
    • skrive utydelig;
    • skrive navnet sitt;
    • skrive brev, bøker;
    • skrive med blyant, på maskin;
    • skrive på en avhandling;
    • leve av å skrive – livnære seg som forfatter, skribent;
    • i dag skriver vi den 14. februar;
    • skrive en ut av sykehuset – gi skriftlig erklæring om at en kan forlate sykehuset;
    • skrive historie – også: gjøre en bragd som vil bli husket;
    • landslaget skrev fotballhistorie da det slo England 2–0;
    • skrive ned, opp verdien av noe
    • refleksivt:
      • han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsen – hans egentlige navn er…

Faste uttrykk

  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske navnetrekk
  • skrive fra seg
    skriftlig gi avkall på og overlate til en annen
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    nedtegne; sette ned verdien på en eiendel
  • skrive opp
    oppta fortegnelse over
  • skrive på for
    forplikte seg som kausjonist for (noen);
    også i overført betydning: (muntlig) forsikring om noe
  • skrive på
    sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
  • skrive på
    oppføre (noe) som gjeldspost (for noen)
  • skrive seg bak øret
    (etter tysk) merke seg (noe)
  • skrive seg fra
    stamme fra, datere seg fra
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i forening eller lignende
  • skrive under på
    godta (ved sin underskrift)
  • skrive ut
    utstede (en sjekk)
  • skrive ut
    forordne, pålegge (skatter, soldater, nyvalg)
  • stå skrevet
    være en allmenngyldig sannhet
Artikkelside

publisist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(avis- og tidsskrift)skribent
Artikkelside

vinkelskriver

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. tvilsom sakfører
  2. tarvelig skribent
Artikkelside

spaltist

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk columnist, av column ‘spalte’

Betydning og bruk

skribent som har sin egen faste spalte i avis eller tidsskrift
Artikkelside

spalte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av spalte (2

Betydning og bruk

  1. avlang, smal åpning
    Eksempel
    • lyset sivet inn gjennom en spalte i taket
  2. vertikalt felt på bok- eller bladside
    Eksempel
    • et praktverk med tekst i to spalter
    • liten avdeling i avis avsatt til et bestemt emne eller formål eller til en bestemt skribent
      • bridgespalte, spørrespalte;
      • skrive en fast spalte i avisen

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli (ofte) omtalt i pressen
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

skribent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin presens partisipp av scribere ‘skrive’

Tyding og bruk

forfattar, særleg av essay, avhandlingar eller artiklar
Døme
  • ein flittig skribent i dagspressa
Artikkelside

penneknekt

substantiv hankjønn

Opphav

etter essay av forfattaren Hans E. Kinck (1865–1926)

Tyding og bruk

person som kjem seg fram ved hjelp av slurvete skriveri og halvsanningar;
brukt skjemtande som nemning for skribent eller journalist
Artikkelside

penn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt penni; av latin penna ‘fjør’

Tyding og bruk

  1. skrivereiskap med blekk
    Døme
    • ho har alltid med seg skriveblokk og penn
  2. måte å skrive på
    Døme
    • føre ein god penn;
    • ho har klare meiningar og ein skarp penn;
    • han skildra hendinga med ein glitrande penn
  3. Døme
    • bladet har gode pennar

Faste uttrykk

  • føre i pennen
    skrive
  • med brei penn
    med få detaljar;
    lite nøyaktig;
    unyansert
    • uttale seg med brei penn
  • med påhalden penn
    • med handa på pennen medan ein annan skriv under for ein;
      forkorta m.p.p.
    • under styring frå andre
      • historieskriving med påhalden penn
Artikkelside

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på maskin
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gi att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han blei skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
Artikkelside

leve av å skrive

Tyding og bruk

leve av å vere forfattar eller skribent;
Sjå: skrive
Artikkelside

forfattar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av forfatte

Tyding og bruk

  1. person som skriv tekstar (bøker, artiklar eller liknande);
    Døme
    • forfattaren av artikkelen
  2. person som skriv skjønnlitterære bøker
    Døme
    • han er ein kjend forfattar
Artikkelside

litterat

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘kunnskapsrik, bokleg danna’, av littera ‘bokstav’

Tyding og bruk

person som arbeider med litteratur;
skribent, forfattar
Artikkelside

vinkelskrivar

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. snuskete advokat
  2. tarveleg skribent
Artikkelside

spaltist

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk columnist av column ‘spalte’

Tyding og bruk

skribent som har si eiga faste spalte i ei avis eller eit tidsskrift
Artikkelside

publisist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forfattar, litterat, skribent (i pressa)
Artikkelside
Side 1 av 2