Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

skribent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av scribere ‘skrive’

Betydning og bruk

forfatter, særlig av essay, avhandlinger eller artikler i dagspressen
Eksempel
  • en dyktig skribent

spalte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av spalte (2

Betydning og bruk

  1. avlang, smal åpning
    Eksempel
    • lyset sivet inn gjennom en spalte i taket
  2. vertikalt felt på bok- eller bladside
    Eksempel
    • et praktverk med tekst i to spalter
  3. liten avdeling i avis avsatt til et bestemt emne eller formål eller til en bestemt skribent
    Eksempel
    • bridgespalte, spørrespalte;
    • skrive en fast spalte i avisen

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli (ofte) omtalt i pressen

skrive

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Betydning og bruk

  1. frambringe skrift på papir eller skjerm ved hjelp av penn, blyant, tastatur eller lignende
    Eksempel
    • skrive utydelig;
    • skrive navnet sitt;
    • skrive brev;
    • skrive bøker;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc;
    • skrive på en avhandling
  2. angi at det er et visst år, en viss dato eller et visst klokkeslett
    Eksempel
    • i dag skriver vi den 14. februar
  3. komponere
    Eksempel
    • skrive musikk som folk liker

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å være forfatter eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske navnetrekk
  • skrive fra seg
    skriftlig gi avkall på noe og overlate det til en annen
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • sette på papiret;
      nedtegne
    • sette ned verdien på en eiendel;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbedre en tekst;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • oppta fortegnelse over;
      notere ned
    • gi igjen tidligere verdi;
      revaluere
    • være sikker på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • oppføre noe som gjeldspost for noen
    • sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
  • skrive på for
    forplikte seg som kausjonist for noen
  • skrive seg
    bruke et annet navn enn sitt eget (i underskrift)
    • han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsen
  • skrive seg bak øret
    merke seg noe
  • skrive seg fra
    stamme fra;
    datere seg fra
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i forening eller lignende
  • skrive til
    sende brev til noen
  • skrive under på
    • godta ved sin underskrift
    • i overført betydning: (muntlig) forsikre om noe
  • skrive ut
    • forordne, pålegge
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyvalg
    • trykke digitalt dokument på papir ved hjelp av skriver
    • kalle ut soldater;
      innrullere (1)
    • gi skriftlig erklæring om at en pasient kan forlate sykehuset
      • han ble skrevet ut fra sykehuset
  • som skrevet står
    som alle vet
  • stå skrevet
    være en allmenngyldig sannhet

penn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt penni; av latin penna ‘fjær’

Betydning og bruk

  1. skriveredskap med blekk
    Eksempel
    • dele ut papir og penn
  2. måte å skrive på
    Eksempel
    • føre en god penn;
    • hun hadde en skarp og fryktet penn;
    • en forfatter som skrev med varsom og poetisk penn
  3. Eksempel
    • en av bladets beste penner

Faste uttrykk

  • føre i pennen
    skrive
  • med bred penn
    med få detaljer;
    lite nøyaktig;
    unyansert
    • med bred penn slo de fast at ideen var urealistisk
  • med påholden penn
    • med hånden på pennen mens en annen skriver under for en;
      forkortet m.p.p.
    • under styring fra andre
      • talen er skrevet med påholden penn

ukepresse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for ukeblader;
til forskjell fra dagspresse
Eksempel
  • han var skribent for ukepressen

leve av å skrive

Betydning og bruk

leve av å være forfatter eller skribent;
Sjå: skrive

avisskribent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som skriver mye i en eller flere aviser;
jamfør skribent
Eksempel
  • hun er en kjent avisskribent

spaltist

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk columnist, av column ‘spalte’

Betydning og bruk

skribent som har sin egen faste spalte (1, 3) i avis eller tidsskrift

forfatter

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av forfatte

Betydning og bruk

  1. person som skriver tekster (bøker, artikler eller lignende);
  2. person som skriver skjønnlitterære bøker
    Eksempel
    • en anerkjent forfatter;
    • jeg har lest andre bøker av den forfatteren;
    • han har oversatt flere verk av polske forfattere

penneknekt

substantiv hankjønn

Opphav

etter essay av forfatteren Hans E. Kinck (1865–1926)

Betydning og bruk

person som kommer seg fram ved hjelp av slurvete skriverier og halvsannheter;
brukt spøkefullt som betegnelse for skribent eller journalist

Nynorskordboka 14 oppslagsord

skribent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av scribere ‘skrive’

Tyding og bruk

forfattar, særleg av essay, avhandlingar eller artiklar
Døme
  • ein flittig skribent i dagspressa

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gje att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: gje ei (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han vart skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
  • stå skrive
    vere ei allmenngyldig sanning

penn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt penni; av latin penna ‘fjør’

Tyding og bruk

  1. skrivereiskap med blekk
    Døme
    • ho har alltid med seg skriveblokk og penn
  2. måte å skrive på
    Døme
    • føre ein god penn;
    • ho har klare meiningar og ein skarp penn;
    • han skildra hendinga med ein glitrande penn
  3. Døme
    • bladet har gode pennar

Faste uttrykk

  • føre i pennen
    skrive
  • med brei penn
    med få detaljar;
    lite nøyaktig;
    unyansert
    • uttale seg med brei penn
  • med påhalden penn
    • med handa på pennen medan ein annan skriv under for ein;
      forkorta m.p.p.
    • under styring frå andre
      • historieskriving med påhalden penn

leve av å skrive

Tyding og bruk

leve av å vere forfattar eller skribent;
Sjå: skrive

publisist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skribent (i avis eller tidsskrift)

spaltist

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk columnist av column ‘spalte’

Tyding og bruk

skribent som har si eiga faste spalte i ei avis eller eit tidsskrift

penneknekt

substantiv hankjønn

Opphav

etter essay av forfattaren Hans E. Kinck (1865–1926)

Tyding og bruk

person som kjem seg fram ved hjelp av slurvete skriveri og halvsanningar;
brukt skjemtande som nemning for skribent eller journalist

avisskribent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som skriv mykje i ei eller fleire aviser;
jamfør skribent
Døme
  • han var ein aktiv avisskribent

litterat

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘kunnskapsrik, bokleg danna’, av littera ‘bokstav’

Tyding og bruk

person som arbeider med litteratur;
skribent, forfattar

glitrande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • glitrande gull
  2. strålande, briljant, glimrande
    Døme
    • ho har ein glitrande taktikk;
    • han er ein glitrande skribent
    • brukt som adverb:
      • vere glitrande glad;
      • arbeidet vart glitrande utført