Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

skorstein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skorsteinn, fra lavtysk schorsten; trolig av schore

Betydning og bruk

  1. åpent murt ildsted, peis, grue
  2. røykpipe
    Eksempel
    • et dampskip med to skorsteiner

pipe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt pípa; fra latin

Betydning og bruk

  1. rørformet musikkinstrument eller del av musikkinstrument
  2. rørformet gjenstand med hulrom
  3. murt kanal som fører røyk fra ildsted opp og ut over hustaket;
    del av skorstein som rager over taket
    Eksempel
    • feie pipa
  4. redskap til å røyke tobakk med
    Eksempel
    • tenne på pipa

Faste uttrykk

  • danse etter noens pipe
    gjøre som noen vil;
    følge befalingene til noen
    • danse etter regjeringens pipe;
    • jeg nekter å danse etter deres pipe;
    • de kommer ikke til å danse etter noens pipe
  • pipa får en annen låt
    slå om, bli føyelig
  • stikke pipa i sekken
    tie brått stille;
    gi tapt

Nynorskordboka 5 oppslagsord

skorstein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skorsteinn; frå lågtysk schorsten truleg av schore ‘skorde, støtte’

Tyding og bruk

  1. open, mura eldstad;
    Døme
    • kveikje opp på skorsteinen
  2. kanal, røyr som leier røyk opp (eller ut) i det fri
    Døme
    • eit dampskip med to skorsteinar

pipe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pípa; frå latin

Tyding og bruk

  1. røyrforma musikkinstrument eller del av musikkinstrument
  2. røyrforma gjenstand med holrom
  3. mura kanal som fører røyk frå eldstad opp og ut over hustaket;
    del av skorstein som ragar over taket
    Døme
    • feie pipa
  4. reiskap til å røykje tobakk med
    Døme
    • kveikje pipa

Faste uttrykk

  • danse etter nokon si pipe
    gjere som nokon vil;
    følgje ordrane til nokon
    • eg nektar å danse etter deira pipe;
    • dei kjem ikkje til å danse etter nokon si pipe
  • pipa får ein annan lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • stikke pipa i sekken
    bli mållaus;
    gje seg

hette

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hetta; av hatt

Tyding og bruk

  1. hovudplagg som dekkjer hovudet og halsen, ofte festa til anorakk eller liknande
    Døme
    • ta opp hetta på anorakken
  2. toppdel (til dømes på fugl, skorstein) som liknar ei hette (1)
    Døme
    • ei hette av nysnø på toppen

Faste uttrykk

  • få hetta
    bli heilt fortumla;
    gløyme alt

årestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fremste kanten av eldstaden;

røykhatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hette (med skjerma opning) øvst på skorstein (som ofte kan svinge med vinden, og som skal motverke nedslag av røyk i pipa);