Avansert søk

264 treff

Bokmålsordboka 117 oppslagsord

skie, ski 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skíða; jamfør ski (2

Betydning og bruk

kløyvd trestykke
Eksempel
  • vedskie;
  • legge en skie på varmen;
  • en skie i en skigard

ski 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skíð

Betydning og bruk

  1. redskap til å gå eller gli på snø med
    Eksempel
    • gå, stå, hoppe på ski;
    • glassfiberski, hoppski, slalåmski, turski
  2. skilignende meie under kjelke, fly og lignende

bytte til seg

Betydning og bruk

gi noe mot å få noe annet tilbake;
Sjå: bytte
Eksempel
  • han har byttet til seg en sykkel mot et par ski

kløne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kløne (2

Betydning og bruk

klossete, ubehjelpelig person
Eksempel
  • være en kløne til å gå på ski

vinteridrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • drive med vinteridretter som ski og skøyter

stumpeski

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avsagde treski;
korte ski av plast, miniski

standbein, standben

substantiv intetkjønn

Opphav

av stand (1

Betydning og bruk

det beinet som hovedtyngden hviler på ved skulpturale stillingsmotiver;
det beinet som en ski- eller skøyteløper legger tyngden på

telemarkssving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sving med bøyde knær og med tyngden på ytre ski med den indre litt bak i halv plog

telemarksski

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ski som brukes til telemarkskjøring

turlangrennsski

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ski som er noe bredere og mer solide enn langrennsski

Nynorskordboka 147 oppslagsord

ski

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skíð n; samanheng med skeid

Tyding og bruk

  1. reiskap til å feste på kvar fot og gå eller gli på snø med
    Døme
    • gå, hoppe, renne, stå på ski
    • òg: reiskap til å køyre på vatn med; jamfør vasski
  2. (brei) mei til å setje under kjelke, slede eller liknande;
    òg: landingsmei
    Døme
    • flyet hadde ski under så det kunne lande på snøen

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr; samanheng med sige

Tyding og bruk

  1. tjukk og kleimen;
    Døme
    • seig som sirup
  2. som kan bøyast og strekkjast utan å breste;
    mjuk og sterk; motsett møyr (1) og og sprø (1)
    Døme
    • seigt kjøt;
    • ein seig vidjekvist
  3. lang og hard
    Døme
    • eit seigt arbeid;
    • ein seig tur
  4. (sterk og) uthaldande
    Døme
    • ein seig kar;
    • ho er seig til å gå på ski
  5. Døme
    • vere seig i vendinga

det er ingen kunst

Tyding og bruk

det er ikkje eit problem;
det er ikkje vanskeleg;
Sjå: kunst
Døme
  • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
  • å stå på ski er ingen kunst;
  • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!

saks 2

substantiv hankjønn

Opphav

av sakse (2

Tyding og bruk

om eldre forhold: det å ikkje ha parallelle ski i eit skihopp
Døme
  • bli trekt i stil for stygg saks

jibbe

jibba

verb

Opphav

frå engelsk jib; eller nederlandsk gijpen

Tyding og bruk

  1. la eit segl gå over frå den eine sida til den andre (når ein seglar unna vinden)
    Døme
    • jibbe seglet
  2. stå på ski og utføre akrobatikk over overflater som ikkje er snø;
    jamfør jibbing

lære 3

læra

verb

Opphav

norrønt læra

Tyding og bruk

  1. gje kunnskap i noko;
    undervise;
    øve opp i
    Døme
    • lære barna å lese;
    • ho lærte sonen å stå på ski;
    • skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
  2. tileigne seg kunnskap eller ferdigheit i noko;
    gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko;
    røyne, erfare
    Døme
    • lære alfabetet;
    • dei lærte latin på skulen;
    • han har lært å spele piano;
    • eg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feila sine;
    • ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært;
    • ho lærte seg å leve med sjukdomen
  3. hevde som si oppfatning;
    forkynne
    Døme
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to delar

Faste uttrykk

  • eg skal lære deg!
    eg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • eg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venje av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
    • ho lærte bort sjølvforsvar
  • lære frå seg
    formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
    • ho var flink til å lære frå seg
  • lære opp
    øve opp;
    gje opplæring;
    utdanne
    • lære opp helsepersonell;
    • elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
  • lære seg til
    venje seg til;
    øve seg i
    • dei har lært seg til å ta omsyn til andre
  • lære å kjenne
    bli kjend med;
    gjere seg kjend med

rennarbakke, rennebakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ski- eller kjelkebakke
Døme
  • det er flotte rennarbakkar frå fjellet og ned i dalen

hoppdomar, hoppdommar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

domar i hoppkonkurranse, særleg på ski

bakglatt

adjektiv

Tyding og bruk

som glepp bakover
Døme
  • ha bakglatte ski

slalåm 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som slalåm (1

Tyding og bruk

  1. det å renne på ski i mange svingar i bratt lende, særleg det å renne i ei avmerkt løype med portar og krappe svingar, til skilnad frå storslalåm og utfor (1
    Døme
    • køyre, renne, stå slalåm
  2. det å køyre i svingar med køyretøy
    Døme
    • bilen køyrde slalåm mellom fotgjengarane