Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

skapnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skapnaðr

Betydning og bruk

skikkelse, form;

Nynorskordboka 35 oppslagsord

skapnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skapnaðr

Tyding og bruk

  1. form, utsjånad;
    Døme
    • vere ven på skapnad
  2. eigenskap, lag;
    orden, skikk
    Døme
    • eg fekk ingen skapnad på det

rolp

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med rull

Tyding og bruk

klumpete skapnad;
ein som rolpar;

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skapnad’

Tyding og bruk

  1. som har den eller den eigenskapen;
    av det eller det slaget;
    Døme
    • slike sko vil eg òg ha;
    • kva kostar ein slik mobil?
    • det var slik ein fin dag
  2. den slags;
    såvore
    Døme
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Døme
    • slike ski ho hadde!
    • og slikt skal vere lærar!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Døme
    • gjer det slik;
    • det ser slik ut;
    • det fall seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av stad slik ein står og går;
    • ikkje skrik slik;
    • eg frys slik på føtene

Faste uttrykk

  • ha slikt å gjere
    like godt kunne gjere det eine som det andre
  • slik som
    • brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
      • eg vil bli slik som du er
    • brukt framfor ei opprekning eller døme
      • han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
    • brukt i utrop
      • slik som de rotar!
    • brukt for å uttrykkje årsak
      • eg får ikkje sove slik som de bråkar
  • slikt slag
    det same;
    eitt feitt

spøkjelse, spøkelse

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. overnaturleg, menneskeliknade skapnad som førestiller ein person som går att etter døden;
    Døme
    • sjå eit spøkjelse på kyrkjegarden
  2. noko uhyggjeleg eller trugande;
    Døme
    • svolten er det store spøkjelset

Faste uttrykk

  • sjå spøkjelse midt på lyse dagen
    vere redd utan grunn

lik 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lík ‘skapnad, lekam, lik’

Tyding og bruk

død kropp, dødt menneske
Døme
  • stelle liket;
  • vere bleik som eit lik

Faste uttrykk

  • gå over lik
    ikkje sky noko
  • liggje lik
    liggje på ei seng fram til gravferda; vere død
  • over mitt lik
    ikkje tale om, aldri
  • pynte/sminke liket
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke brura, pynte/sminke grisen
    • fylkeskommunen vel å pynte liket for å spare pengar;
    • meklaren sytte for å sminke liket før salet
  • segle med lik i lasta
    vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande

draug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt draugr

Tyding og bruk

i folketru: attergangar (1) (særleg etter ein drukna);
havvette (ofte med skapnad som ein fiskar) som ror ein halv båt og varslar død

trekkplaster

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. plaster innsett med stoff som dreg ut materie i byllar
  2. i overført tyding: velkjend og populær skapnad, særleg person, som dreg folk til seg;
    Døme
    • tivoliet er eit trekkplaster for turistar;
    • verdsrekordhaldaren var det store trekkplasteret på stemnet

stakkarsting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hjelpelaus person eller skapnad som det er synd i;

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tiggar’; opphavleg ‘kar som går med stav’

Tyding og bruk

  1. hjelpelaus person eller skapnad som det er synd i
    Døme
    • ein fattig stakkar;
    • stakkaren var livredd
  2. redd, veik og feig person
    Døme
    • ein klønete stakkar
  3. brukt i omtale eller tiltale for å vise medkjensle eller ømheit
    Døme
    • fekk du ikkje vere med, stakkar?
    • dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane

talje 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av fransk taille ‘snitt, skapnad’

Tyding og bruk

om klede eller figur: liv (10), midje;
jamfør kvefsetalje