Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

skapnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skapnaðr

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

skapnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skapnaðr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere ven på skapnad
  2. Døme
    • eg fekk ingen skapnad på det
Artikkelside

skremsel

substantiv inkjekjønn

skremsle

substantiv hokjønn

Opphav

av skremme (2

Tyding og bruk

  1. det å bli skremd;
    Døme
    • få eit skremsel
  2. noko som verkar skremmande, som ein skremmer med;
    fæl skapnad, stygt syn
    Døme
    • bjørnen var eit skremsel for bygda
  3. Døme
    • tiltaket skulle verke til skremsel og åtvaring
Artikkelside

menneskeham

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skapnad, utsjånad som eit menneske;
jamfør ham (3)
Døme
  • ein djevel i menneskeham
Artikkelside

ormeham

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skinn som ein orm (1) har kasta av seg;
    jamfør ham (1)
  2. skapnad som ein orm;
    jamfør ham (2)
Artikkelside

openberre

openberra

verb

Opphav

norrønt opinbera; av lågtysk openbaren

Tyding og bruk

  1. gjere kjent eller synleg;
    kome fram med;
    syne fram
    Døme
    • openberre ein løyndom
  2. gjere kjent på overnaturleg vis
    Døme
    • det som er openberra i evangelia

Faste uttrykk

  • openberre seg
    • kome til syne
      • ei hytte openberrar seg i skogen
    • om guddomleg eller overnaturleg skapning: vise seg i ein synleg skapnad
      • Jesus openberra seg for disiplane
Artikkelside

openberre seg

Tyding og bruk

Sjå: openberre
  1. kome til syne
    Døme
    • ei hytte openberrar seg i skogen
  2. om guddomleg eller overnaturleg skapning: vise seg i ein synleg skapnad
    Døme
    • Jesus openberra seg for disiplane
Artikkelside

-morfi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk morphe ‘form’

Tyding og bruk

suffiks i substantiv som nemner noko med slik form eller skapnad som førsteleddet seier;
i ord som dimorfi og polymorfi
Artikkelside

morfologi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av morphe ‘form, skapnad’ og -logi; jamfør -logi

Tyding og bruk

  1. lære om ytre form og struktur hos organismar
  2. lære om formverket i eit språk;
    ordbøyings- og ordlagingslære;
  3. lære om form og struktur hos krystall (1)
  4. lære om form og ytre bygnad i jordskorpa
Artikkelside

lik 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lík ‘skapnad, lekam, lik’

Tyding og bruk

død kropp, dødt menneske
Døme
  • stelle liket;
  • vere bleik som eit lik

Faste uttrykk

  • gå over lik
    ikkje sky noko
  • liggje lik
    liggje på ei seng fram til gravferda; vere død
  • over mitt lik
    ikkje tale om, aldri
  • segle med lik i lasta
    vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande
Artikkelside

kjøtberg, kjøttberg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stort lager av kjøt (2)
  2. i overført tyding: stor og kraftig skapnad
    Døme
    • elgen var eit digert kjøtberg som kom ut av skogen
Artikkelside
Side 1 av 4