Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

sekundær

adjektiv

Opphav

fra latin, av secundus ‘annen’

Betydning og bruk

  1. som hører til det andre trinnet (eller et senere trinn) i en utviklingsrekke;
    som følger etter eller er avledet av noe annet;
    motsatt primær (1)
    Eksempel
    • stemmeskifte og skjeggvekst er sekundære kjønnskarakterer;
    • en sekundær ordform
  2. mindre viktig;
    Eksempel
    • et spørsmål av sekundær betydning

bivirkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bi- (1

Betydning og bruk

sekundær, oftest uønsket virkning
Eksempel
  • medisin med bivirkninger;
  • uheldige bivirkninger

keton

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk , av aceton

Betydning og bruk

oksidasjonsprodukt av en sekundær alkohol, for eksempel aceton

primær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin primus ‘først’; jamfør prim (1

Betydning og bruk

  1. som kommer først;
    opprinnelig, grunnleggende;
    til forskjell fra sekundær (1)
    Eksempel
    • primære sykdommer;
    • dekke primære behov
  2. som er viktigere enn noe annet;
    som kommer i første rekke
    Eksempel
    • vår primære oppgave er å gi informasjon
  3. brukt som adverb: først og fremst, i første rekke
    Eksempel
    • vi tar primært sikte på å utvikle nærmiljøet

Nynorskordboka 6 oppslagsord

sekundær

adjektiv

Opphav

frå latin, av secundus ‘andre’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til det andre steget (eller eit seinare steg) i ei utviklingsrekkje;
    som følgjer etter eller er avleidd av noko anna;
    motsett primær (1)
    Døme
    • sekundære kjønnsmerke som stemmeskifte og skjegg;
    • ei sekundær ordform
  2. mindre viktig;
    Døme
    • eit sekundært spørsmål

sjølvare

determinativ

Opphav

sekundær komparativ til sjølv (2

Tyding og bruk

det eigenlege;
det indre
Døme
  • kome inn på sjølvare gardstunet

keton

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk , av aceton

Tyding og bruk

oksidasjonsprodukt av ein sekundær alkohol, til dømes aceton

primær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin primus ‘først’; jamfør prim (1

Tyding og bruk

  1. som kjem først;
    opphavleg, grunnleggjande;
    til skilnad frå sekundær (1)
    Døme
    • det primære stadiet;
    • dekkje primære behov
  2. som er viktigare enn noko anna;
    som kjem i første rekkje
    Døme
    • distriktsutbygging er ei primær statsoppgåve
  3. brukt som adverb: først og fremst, i første rekkje
    Døme
    • ho tok primært sikte på høgskulen

sjølvaste

determinativ

Opphav

sekundær superlativ til sjølv (2

Tyding og bruk

i eigen person;
personleg
Døme
  • sjølvaste statsministeren var der

biverknad

substantiv hankjønn

Opphav

av bi- (1

Tyding og bruk

sekundær, oftast skadeleg eller utilsikta verknad;
Døme
  • dei fleste medisinar gjev større eller mindre biverknader