Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ruffe

ruffa

verb

Opphav

lågtysk ruffen ‘støyte’

Tyding og bruk

gjere frå seg eit arbeid i ein fart;
drive på med kraft;
refleksivt

Faste uttrykk

  • ruffe seg
    skunde seg
Artikkelside

ruffe seg

Tyding og bruk

skunde seg;
Sjå: ruffe
Artikkelside

ruff 2

substantiv hankjønn

Opphav

av ruffe

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • i ein ruff – i ein fart, i ein fei
Artikkelside