Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ratifisere

verb

Opphav

fra latin, av ratus ‘bestemt, gyldig’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

om øverste styringsorgan i en stat: godkjenne eller stadfeste en internasjonal avtale

godkjent

adjektiv

Opphav

av godkjenne

Betydning og bruk

stadfestet som gyldig eller god nok;
autorisert, ratifisert
Eksempel
  • ha sju års godkjent praksis;
  • godkjent karakter

Nynorskordboka 2 oppslagsord

ratifisere

ratifisera

verb

Opphav

frå latin, av ratus ‘fastsett, gyldig’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

om øvste styringsorganet i ein stat: godkjenne eller stadfeste ei internasjonal avtale
Døme
  • traktaten vart ratifisert i kongeleg resolusjon

godkjend, godkjent

adjektiv

Opphav

av godkjenne

Tyding og bruk

som er god nok i høve til krav som er sette på førehand;
gyldig, autorisert, ratifisert
Døme
  • godkjend eksamen;
  • godkjend reguleringsplan