Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

rallar

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk, trolig av rallväg ‘jernbane’

Betydning og bruk

om eldre forhold: omreisende anleggsarbeider, særlig ved vei- eller jernbaneanlegg;

slusk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. slurvete, skjødesløs person
  2. lurvete person;
  3. om eldre forhold: omreisende anleggsarbeider;

bus 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. anleggs- eller gruvearbeider;

ralle 3

verb

Opphav

jamfør svensk dialekt ralla ‘springe omkring, drive dank’; jamfør rallar

Betydning og bruk

springe rundt;
flakke omkring
Eksempel
  • ungene raller rundt

rallarvise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vise (1, 1) om livet som rallar

Nynorskordboka 8 oppslagsord

rallar

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk, truleg av rallväg ‘jernbane’; jamfør ralle (3

Tyding og bruk

om eldre forhold: omreisande anleggsarbeidar, særleg på jernbane- eller veganlegg;

ralle 1

ralla

verb

Opphav

dansk; jamfør ralle (2

Tyding og bruk

gje frå seg ein gurglande eller surklande lyd (når ein pustar)
Døme
  • han seig saman og ralla
  • brukt som adjektiv:
    • ein rallande dødslyd

ralle 2

ralla

verb

Opphav

lydord; jamfør rale

Tyding og bruk

snakke mykje;
skravle, røde (4
Døme
  • sitje og ralle

ralle 3

ralla

verb

Opphav

jamfør svensk dialekt ralla ‘springe omkring, drive dank’; jamfør rallar

Tyding og bruk

fare ikring;
Døme
  • dei ralla rundt i gatene

slusk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. slurvete, vyrdlaus person
  2. uflidd person;
  3. om eldre forhold: omreisande anleggsarbeidar;

bus 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. anleggs- eller gruvearbeidar;

rallarvise

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vise (1 om livet som rallar

vegslusk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(framand) vegarbeidar;
jamfør rallar