Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

rømmen

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • være på rømmen
    være rømt, særlig fra fengsel

rømme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rjúmi

Betydning og bruk

(sur) tykk fløte

være på rømmen

Betydning og bruk

være rømt, særlig fra fengsel;

Nynorskordboka 4 oppslagsord

rømme 1, rjome

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør islandsk rjómi

Tyding og bruk

sur, tjukk fløyte (2

røm

substantiv ubøyeleg

Opphav

av rømme (2

Tyding og bruk

i uttrykk:

Faste uttrykk

  • på rømmen
    på flukt (frå fengsel, politi)

gropen

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av grupe

Tyding og bruk

  1. som inneheld klumpar
    • rømmen er gropen
    • gropen snø

grope 3

gropa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med grop (2; grupe og grøype (1

Tyding og bruk

bli til grop (2, 2), klumpe (seg)
Døme
  • rømmen gropar (seg)byrjar å bli til smør når ein kinnar