Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 7 oppslagsord

ròten, roten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn

Tyding og bruk

  1. om organiske emne: som er (i ferd med å gå) i oppløysing
    Døme
    • ròten fisk;
    • rotne egg;
    • ein ròten stubbe
  2. som lett smuldrar
    Døme
    • ròten snø;
    • ròte fjell
  3. lite sterk, veik, kraftlaus, morken
    Døme
    • ein ròten tråd;
    • han er ròtenduger ikkje i slagsmål eller styrkeprøve
  4. Døme
    • hesten er ròten
  5. moralsk forderva, korrupt
    Døme
    • eit ròte samfunn

rote, ròte 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk målføre rota ‘rotning’; samanheng med roten

Tyding og bruk

  1. det å rotne;
    tilstand i noko som rotnar
    Døme
    • regn aukar faren for ròte;
    • det kjem ròte i epla
  2. noko som er rote
    Døme
    • skjere bort ròte

pill

adverb

Tyding og bruk

tvers gjennom;
heilt, svært
Døme
  • pill ròten

kalen

adjektiv

Opphav

norrønt kalinn, av kala ‘gjere kald, frøyse’

Tyding og bruk

om tre: morken, ròten

potpurri

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fransk pot ‘krukke’ og pourri ‘ròten’, opphavleg ‘krukke med skjemde grønsakrestar’

Tyding og bruk

  1. musikkstykke samansett av ulike (kjende) melodiar
    Døme
    • ein potpurri over Gershwin-komposisjonar
  2. blanding av godluktande, tørka blad

forpeste

forpesta

verb

Opphav

jamfør tysk verpesten; av for- (2 og pest

Tyding og bruk

  1. gjere illeluktande eller forureina
    Døme
    • forpeste heile huset med ròten fisk
  2. gjere utriveleg;
    Døme
    • forpeste miljøet;
    • forpeste tilværet for nokon

blautrote, blautròte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plantesjukdom som gjer delar av planta blaut og ròten