Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

prostituere

verb

Opphav

fra latin ‘stille offentlig fram’

Betydning og bruk

skjemme ut, bringe i vanry
Eksempel
  • han har prostituert hele partiet

Faste uttrykk

  • prostituere seg
    • ta seg betalt for seksuelle tjenester, selge seg
      • mange unge prostituerer seg for å skaffe penger til narkotika
    • skjemme seg ut;
      nedverdige seg
Artikkelside

prostituere seg

Betydning og bruk

  1. ta seg betalt for seksuelle tjenester, selge seg
    Eksempel
    • mange unge prostituerer seg for å skaffe penger til narkotika
  2. skjemme seg ut;
    nedverdige seg
Artikkelside

prostituert

adjektiv

Opphav

av prostituere

Betydning og bruk

  1. som tjener penger på eller lever av å selge seksuelle tjenester
    Eksempel
    • prostituerte ungdommer
  2. brukt som substantiv: person som lever av prostitusjon (1)
    Eksempel
    • strøket der de prostituerte holder til
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

prostituere

prostituera

verb

Opphav

frå latin ‘by fram (til sal)'

Tyding og bruk

tale nedsetjande om;
sverte, baktale, skjemme ut
Døme
  • han prostituerte heile partiet

Faste uttrykk

  • prostituere seg
    • ta betaling for seksuelle tenester
      • jentene reiste til byen og prostituerte seg
    • skjemme seg ut
      • senatet prostituerte seg med dette vedtaket
Artikkelside

prostituere seg

Tyding og bruk

  1. ta betaling for seksuelle tenester
    Døme
    • jentene reiste til byen og prostituerte seg
  2. skjemme seg ut
    Døme
    • senatet prostituerte seg med dette vedtaket
Artikkelside

prostituert

adjektiv

Opphav

av prostituere

Tyding og bruk

  1. som tener pengar på eller lever av å selje seksuelle tenester
    Døme
    • prostituerte kvinner
  2. brukt som substantiv: person som lever av prostitusjon (1)
    Døme
    • gå til prostituerte
Artikkelside

gå på gata

Tyding og bruk

gå etter fortauet, prostituere seg;
Sjå: gate
Artikkelside

gate 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gata; same opphav som gote (1

Tyding og bruk

  1. ferdselsveg i by eller tettstad med hus på sidene;
    forkorta g. i adresser
    Døme
    • ei lang gate;
    • gå gate opp og gate ned;
    • krysse gata;
    • det er mykje folk i gatene;
    • handle i butikken rett over gata
  2. snauhogge belte i skogen
    Døme
    • lage ei gate for kraftleidningane
  3. geil (1, 1) for krøter

Faste uttrykk

  • gå på gata
    prostituere seg
  • i same gata
    i same kategorien
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • setje på gata
    gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
Artikkelside