Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
231 treff

Bokmålsordboka 112 oppslagsord

post 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin postis ‘dørstolpe’

Betydning og bruk

særlig i sammensetninger: stolpe (1, 1), støtte (1, stokk (1, 1)
Eksempel
  • dørpost, vinduspost, vannpost
Artikkelside

post 2

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk posto; av latin ponere ‘stille, sette’

Betydning og bruk

  1. sted for vakthold, utkikk, kontroll eller lignende
    Eksempel
    • et orienteringsløp med åtte poster;
    • være på sin post (mot noe(n)) – på vakt, årvåken;
    • stå på post under jakt;
    • ta post bak hushjørnet;
    • soldatene stod på sine poster
  2. mannskap på post (1
    Eksempel
    • forpost, lyttepost, vaktpost;
    • kalle tilbake posten på høyde 212
  3. (underordnet) stilling
    Eksempel
    • lærerpost;
    • søke halv post;
    • hun tok seg post i byen
  4. underavdeling i en sykehusavdeling
Artikkelside

post 3

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk posta; av latin ponere ‘sette, stille’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • neste post på programmet;
    • ankepost, klagepost
  2. postering i regnskap
    Eksempel
    • gjennomgå et regnskap post for post;
    • aksjepost
Artikkelside

post 4

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av middelalderlatin posta, egentlig ‘sted der posthester står oppstilt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå på posten med et brev
  2. Eksempel
    • arbeide i posten
  3. samling brev, aviser, pakker eller lignende sendt gjennom et postverk
    Eksempel
    • hente posten;
    • få et brev i, med posten
Artikkelside

post 5

preposisjon

Opphav

latin

Betydning og bruk

Artikkelside

poste

verb

Opphav

etter engelsk

Betydning og bruk

legge i postkasse, postlegge
Artikkelside

i brevform

Betydning og bruk

i form av brev;
Eksempel
  • en roman i brevform;
  • send en skriftlig henvendelse, enten på e-post eller i brevform
Artikkelside

elektronisk post

Betydning og bruk

system for utveksling av elektroniske dokumenter, brev og meldinger; enkeltbrev sendt elektronisk;
jamfør e-post;
Artikkelside

elektronisk brev

Betydning og bruk

enkelt dokument eller brev av elektronisk post;
jamfør e-brev;
Artikkelside

sortere

verb

Opphav

fra italiensk, av latin sors; jamfør sort (1

Betydning og bruk

inndele eller ordne etter sort, type eller kvalitet;
Eksempel
  • sortere frukt;
  • sortere post

Faste uttrykk

  • sortere under
    høre inn under
Artikkelside

Nynorskordboka 119 oppslagsord

post 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin postis ‘dørstolpe’

Tyding og bruk

særleg i samansetningar: stolpe (1, støtte (1;
Døme
  • dobbel låvedør med post i midten;
  • vasspost;
  • vindaugspost
Artikkelside

post 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk posto; av latin ponere ‘setje, stille’

Tyding og bruk

  1. tilvist stad for vaktteneste;
    kontrollpunkt;
    i jaktmål: stad i terrenget der ein ventar at viltet skal syne seg
    Døme
    • stå på post;
    • forpost;
    • vere på sin post;
    • postane i eit orienteringsløp;
    • elgpost
  2. underavdeling i sjukehus
    Døme
    • tre postar på 20 senger kvar
  3. (underordna) stilling
    Døme
    • lærarpost;
    • søkje halv post;
    • seie opp posten (sin)
Artikkelside

post 3

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk posta; av latin ponere ‘setje, stille’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • neste post på programmet;
    • faste programpostar i NRK
  2. sum(4,1,2,3), beløp
    Døme
    • summere postane i rekneskapen
Artikkelside

post 4

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk av; mellomalderlatin posta, eigenleg ‘stad der posthestar står oppstilte’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå på posten med eit brev
  2. Døme
    • arbeide i posten;
    • få brev i posten
  3. (samling av) brev, aviser, pakker eller liknande, send gjennom Postverket
    Døme
    • hente posten;
    • ulevert, uframkomen, ugreidd post;
Artikkelside

post 5

preposisjon

Opphav

latin

Tyding og bruk

i uttrykk som
Døme
  • post bellum – etter krigen;
  • post festum – etter festen, for seint;
  • post mortem – etter dauden
Artikkelside

poste 1

posta

verb

Opphav

truleg etter engelsk

Tyding og bruk

leggje i postkasse (2), postleggje
Artikkelside

poste 2

posta

verb

Opphav

av post (2

Tyding og bruk

  1. særleg i jaktmål: stå, vere på post (2, 1)
    Døme
    • jegeren posta i utkanten av myra;
    • poste på harelos
  2. halde ein bor i rett stilling medan ein annan slår på han
Artikkelside

journal

substantiv hankjønn

Uttale

sjornaˊl

Opphav

frå fransk ‘dagbok, avis’, av mellomalderlatin jornale, diurnale; av latin diurnalis ‘dagleg’

Tyding og bruk

  1. dokument der ein noterer (daglege) opplysningar om noko
    Døme
    • føre journal over inn- og utgåande post
  2. protokoll som helsevesenet fører over kontakt med ein einskildperson
    Døme
    • elektronisk journal;
    • få innsyn i eigen journal
Artikkelside

sortere

sortera

verb

Opphav

frå italiensk; jamfør sort

Tyding og bruk

ordne eller dele inn etter sort, type eller kvalitet;
Døme
  • sortere frukt;
  • sortere post

Faste uttrykk

  • sortere under
    høyre inn under
Artikkelside

sende 3

senda

verb

Opphav

norrønt senda

Tyding og bruk

  1. la noko bli teke eller ført av andre til den staden det skal;
    få av stad;
    frakte, transportere
    Døme
    • sende eit brev i posten;
    • dei sender varene med toget;
    • vi må sende blomstrar til 50-årsdagen hennar;
    • eg sender deg ein e-post med meir informasjon;
    • fristen for å sende søknaden er på torsdag
  2. la nokon dra for å utføre noko
    Døme
    • landet sender fleire soldatar til fronten;
    • organisasjonen sende ein delegasjon til Oslo;
    • dei har sendt barna på skulen
  3. gje noko vidare til nokon
    Døme
    • send meg hammaren!
    • kan de sende rundt sausen?
  4. kaste, slengje;
    skyte
    Døme
    • ho sende ein snøball etter han;
    • dei skal sende opp ein satellitt
  5. rette mot;
    vende til
    Døme
    • læraren sende dei eit strengt augekast;
    • ho sende han eit nikk
  6. la gå ut elektromagnetiske bølgjer;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Døme
    • dei sender eit program om fuglar på tv i kveld;
    • stasjonen sender på ei anna bølgjelengd;
    • dei sende ut ei melding over radio;
    • utstyret sender ut elektromagnetisk stråling

Faste uttrykk

  • sende ein venleg tanke
    tenkje på nokon med sympati eller takksemd
    • han sende ein venleg tanke til dei som hadde kjempa for fridomen
Artikkelside
Side 1 av 12