Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

pine 3

verb

Betydning og bruk

  1. plage, mishandle, torturere
    Eksempel
    • pine og plage noen
  2. tvinge, presse
    Eksempel
    • pine seg inn i kjolen;
    • pine seg ned i vekt

Faste uttrykk

  • pine ut
    arme ut (jorda)

pine 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt pína; av latin poena ‘straff’

Betydning og bruk

lidelse, smerte, plage
Eksempel
  • helvetes pine;
  • den evige pine;
  • gjøre pinen kort

Faste uttrykk

  • død og pine
    brukt for å uttrykke at en er overrasket
    • død og pine for en kvalitet!

selvpiner, sjølpiner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en som piner seg selv, selvplager

bøddel

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk bod(d)el ‘budbærer’; beslektet med by (2

Betydning og bruk

  1. person som har til yrke å iverksette dødsdommer;
    Eksempel
    • bøddelen la repet om halsen til den dødsdømte
  2. person som er hard og hjerteløs og gjerne piner andre;

Nynorskordboka 5 oppslagsord

pine 3

pina

verb

Tyding og bruk

  1. plage, mishandle, torturere
    Døme
    • pine dyr;
    • angeren piner meg
  2. presse, tvinge
    Døme
    • pine maten i seg

Faste uttrykk

  • pine ut
    arme ut (jorda)

pine 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pína; av latin poena ‘straff’

Tyding og bruk

liding, smerte, verk, plage
Døme
  • ei helvetes pine;
  • gjere pina kort

Faste uttrykk

  • død og pine
    brukt for å uttrykkje at ein er overraska
    • død og pine for ei framføring!

torn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorn

Tyding og bruk

  1. spiss, stikkande utvekst på plante;
    beinliknande, spiss, stikkande utvekst på visse dyr;
    • ingen roser utan tornar;
    • katten fekk ein torn i poten
  2. i uttrykk:
  3. noko som stadig piner og plagar ein, særleg i bibelmål, i uttrykk:
    • ha ein torn i kroppenjamfør 2. Kor 12,7

Faste uttrykk

  • ein torn i auga for ein
    til plage, etter 4. Mos 33,55

sjølvpinar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som piner seg sjølv;

bøddel

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk bod(d)el ‘bodberar’; samanheng med by (2

Tyding og bruk

  1. person som har til yrke å iverksetje dødsdomar;
    Døme
    • bøddelen la reipet om halsen til den dødsdømde
  2. person som er hard og hjartelaus og gjerne piner andre;