Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

pante

verb

Opphav

norrønt panta

Betydning og bruk

  1. sette i pant
  2. foreta panteutlegg, kreve pant eller utpanting

pant 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt pantr m; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gjenstand eller eiendom som utleveres (håndpant) eller loves utlevert (underpant) som sikkerhet for at et løfte, særlig et økonomisk krav, vil bli innfridd
    Eksempel
    • innløse et pant;
    • ta pant i noe;
    • sette noe i pant;
    • banken lånte oss penger mot pant i eiendommen
    • garanti, sikkert tegn eller bevis
      • pantet på vårt vennskap
  2. i lek: gjenstand som en deltaker må gi fra seg, og som så løses inn mot at deltakeren gjør det en dommer forlanger

panterett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. de rettsregler som gjelder panteforhold
  2. den rett en panthaver har til å søke dekning for sine fordringer i pantet

Nynorskordboka 2 oppslagsord

pant 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt pantr m eller pant n; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. i jus: eigedomsgode som tener som trygd for oppfylling av eit krav
    Døme
    • setje garden i pant;
    • ta pant i huset;
    • løyse inn eit pant;
    • handpant;
    • underpant
    • i overført tyding: sikkert teikn, garanti, prov
      • venskapspant
  2. i leik: ting som ein leikekamerat må gje frå seg, og som på visse vilkår kan løysast inn; sjå panteleik
    Døme
    • gje pant

panterett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. den delen av rettssystemet som gjeld pant
  2. den retten ein panthavar har til å dekkje krava sine i pantet; jamfør pant (2, 1)