Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

pønske, pønse

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk penser ‘tenke’

Betydning og bruk

sysle med planer om å gjøre noe;

gruble, spekulere

Eksempel

pønske på noe;
pønske ut noe

Nynorskordboka 1 oppslagsord

pønske, pønse

pønska, pønsa

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå fransk penser ‘tenkje’

Tyding og bruk

sysle med planar om å gjere noko;

grunde, spekulere

Døme

pønske på noko;
pønske ut nye lure måtar