Avansert søk

121 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

orkester

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , opprinnelig ‘korets danseplass mellom scenen og tilskuerne i et teater’

Betydning og bruk

  1. større gruppe av musikere som spiller sammen
    Eksempel
    • en konsert for kor og orkester

arrangere

verb

Uttale

arangsjeˊre

Opphav

fra fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’

Betydning og bruk

  1. planlegge, plassere, stelle til, tilrettelegge;
    Eksempel
    • arrangere møblene i et rom;
    • arrangere olympiske leker
  2. i musikk: lage et arrangement (4)
    Eksempel
    • stykket var arrangert for orkester
  3. lage til på en kunstig måte;
    stille opp
    Eksempel
    • innbruddet var arrangert;
    • bildet er arrangert

Faste uttrykk

  • arrangert ekteskap
    ekteskap som er bestemt av noen andre enn de som gifter seg, som oftest foreldrene

messing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mersing, messing

Betydning og bruk

  1. metallegering av kobber og sink
    Eksempel
    • dørbeslag av messing
  2. fellesbetegnelse for blåseinstrumenter av metall i et orkester

Faste uttrykk

  • blanke messingen
    nakne huden (på folk)

orkestrere

verb

Betydning og bruk

  1. arrangere (2) et musikkstykke for orkester
  2. i overført betydning: arrangere (1);
    Eksempel
    • hun orkestrerte et hemmelig møte

orkesterdirigent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som dirigerer et orkester
Eksempel
  • hun utdanner seg til orkesterdirigent

orkestral

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder orkester;
som er skrevet for eller utføres av et orkester
Eksempel
  • orkestrale virkemidler

orkesterleder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som leder et orkester;

parkett 2

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør parkett (1

Betydning og bruk

i teater: tilskuerplassene bak orkesterplass
Eksempel
  • både orkester og parkett var utsolgt;
  • tredje benk i parkett

oratorium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘bønnesal’

Betydning og bruk

stort musikkverk (oftest med tekst av religiøst innhold) for kor, solister og orkester

korps

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin corpus ‘kropp’, opprinnelig ‘helhet’; jamfør korpus (2

Betydning og bruk

  1. militæravdeling med spesielle oppgaver
  2. gruppe personer med felles arbeidsoppgaver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrumenter;
    Eksempel
    • hun spiller kornett i korpset

Nynorskordboka 61 oppslagsord

orkester

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , opphavleg ‘danseplass for koret mellom scena og tilskodarane’

Tyding og bruk

  1. større gruppe av musikarar som spelar saman
    Døme
    • ein konsert for kor og orkester

arrangere

arrangera

verb

Uttale

arangsjeˊre

Opphav

frå fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’

Tyding og bruk

  1. skipe, stelle, lage til;
    Døme
    • arrangere ein konferanse;
    • arrangere møblane i eit rom
  2. i musikk: leggje til rette (eit musikkstykke) for andre instrument (3) enn i originalnotane
    Døme
    • arrangere stykket for orkester
  3. lage til kunstig;
    stille opp
    Døme
    • innbrotet var arrangert;
    • biletet er arrangert

Faste uttrykk

  • arrangert ekteskap
    ekteskap som er bestemt av nokon andre enn dei som skal gifte seg, ofte foreldra

messing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mersing, messing

Tyding og bruk

  1. legering av kopar og sink
    Døme
    • dørbeslag av messing
  2. samnemning for blåseinstrument av metall i eit orkester

Faste uttrykk

  • blanke messingen
    nakne huda (på folk)

orkestrere

orkestrera

verb

Tyding og bruk

  1. arrangere (2) eit musikkstykke for orkester
  2. i overført tyding: arrangere (1);
    Døme
    • dei orkestrerte eit kupp

orkestral

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld orkester;
som er skrive for eller blir spela av orkester
Døme
  • orkestrale verkemiddel

orkesterleiar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som leier eit orkester;

orkesterdirigent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som dirigerer eit orkester
Døme
  • han er utdanna orkesterdirigent

oratorium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘bønesal’

Tyding og bruk

stort musikkverk for kor, solistar og orkester, der det høyrer til ein tekst med religiøst dramatisk innhald (med emne frå Bibelen)

korps

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin corpus ‘kropp’, opphavleg ‘heilskap’; jamfør korpus (2

Tyding og bruk

  1. militær avdeling med særskild oppgåve
  2. gruppe personar med felles arbeidsoppgåver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument;
    Døme
    • ho spelar kornett i korpset

musikkorps, musikk-korps

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument;