Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

monoteistisk

adjektiv

Uttale

monote-isˊtisk

Betydning og bruk

som gjelder monoteisme
Eksempel
  • islam, kristendommen og jødedommen er monoteistiske religioner

islam

substantiv ubøyelig

Opphav

fra arabisk ‘overgivelse’ (til Gud)

Betydning og bruk

monoteistisk verdensreligion basert på profeten Muhammeds åpenbaringer som oppstod i Arabia på 600-tallet

kristendom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kristinn dómr

Betydning og bruk

monoteistisk verdensreligion som bygger på Jesus liv og forkynnelse og som har Bibelen som hellig skrift
Eksempel
  • gå over til kristendommen;
  • utbre kristendommen

gudsdyrking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å tilbe og dyrke Gud (i en monoteistisk religion);
til forskjell fra gudedyrking

gudstro, gudstru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å tro på Gud (i en monoteistisk religion)
Eksempel
  • ha en sterk gudstro

gudsdyrkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å tilbe og dyrke Gud (i en monoteistisk religion);
til forskjell fra gudedyrkelse

Nynorskordboka 5 oppslagsord

monoteistisk

adjektiv

Uttale

monote-isˊtisk

Tyding og bruk

som gjeld monoteismen
Døme
  • islam, kristendomen og jødedomen er monoteistiske religionar

islam

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå arabisk ‘overgjeving (til Gud)'

Tyding og bruk

monoteistisk verdsreligion basert på openberringane til profeten Muhammed som oppstod i Arabia på 600-talet

kristendom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kristinn dómr

Tyding og bruk

monoteistisk verdsreligion som grunnar seg på Jesu liv og forkynning og som har Bibelen som heilag skrift
Døme
  • gå over til kristendomen;
  • spreie kristendomen

gudsdyrking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tilbe og dyrke Gud (i ein monoteistisk religion);
til skilnad frå gudedyrking

gudstru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tru på Gud (i ein monoteistisk religion)
Døme
  • ei inderleg, ekte gudstru