Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
44 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

modus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘mål, måte’

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: verbalkategori som markerer hva taleren mener om det som blir sagt, om det skal tolkes som en påstand, et ønske eller et påbud
    Eksempel
    • moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
  2. om elektronisk apparat: innstilling (1), funksjon (4)
  3. mental tilstand
    Eksempel
    • jeg må gå inn i en modus der jeg klarer å slappe av
Artikkelside

mote 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk mode; samme opprinnelse som modus

Betydning og bruk

rådende smak og stil (som stadig er i endring);
noe som er moderne
Eksempel
  • følge moten;
  • dette er siste mote;
  • motene skifter

Faste uttrykk

  • gå av mote
    bli umoderne
    • fleskepannekaker har gått av mote;
    • strikking har aldri gått av moten
  • være/komme på mote
    være eller bli moderne
    • store hatter kom på mote igjen;
    • det er på moten å skrive selvbiografier
Artikkelside

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘ny(ere)', av latin modo ‘nylig’, av modus, påvirket av mote; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. som tilhører den nyeste tiden;
    som gjelder nåtiden
    Eksempel
    • i moderne tid;
    • moderne mennesker;
    • moderne historie
  2. som tilhører det nyeste på sitt område;
    som er på moten;
    Eksempel
    • moderne kunst;
    • en moderne skjorte;
    • legge om til moderne drift;
    • det er moderne med høye hæler i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levende språk
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
Artikkelside

moderere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. gjøre moderat (1);
    Eksempel
    • moderere påstandene sine
  2. lede eller kontrollere en diskusjon, særlig på nettet;

Faste uttrykk

  • moderere seg
    dempe seg;
    holde måte
Artikkelside

modal

adjektiv

Opphav

av middelalderlatin modalis; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: som uttrykker modus (1)
  2. i musikk: som gjelder kirketoneartene

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus
Artikkelside

infinitiv

substantiv hankjønn

Opphav

av senlatin (modus) infinitivus; av latin infinitus ‘uavgrenset’

Betydning og bruk

i grammatikk: form av verb som ikke er bøyd (3, og som uttrykker betydningen av verbet uten å angi tid (7) eller modus (1)
Eksempel
  • ‘gripe’ og ‘elske’ er infinitiver

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’
Artikkelside

hjelpeverb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. verb som sammen med infinitiv eller partisipp av et annet verb (hovedverbet) danner sammensatte tider
    Eksempel
    • ‘ha’, ‘bli’, ‘være’ er hjelpeverb i norsk

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus
Artikkelside

ventemodus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilstand preget av venting;
jamfør modus (3)
Artikkelside

verbalkategori

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kategori en verbalform hører til i;
jamfør genus (3) og modus (1)
Artikkelside

modale hjelpeverb

Betydning og bruk

verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus;
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

modus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘mål, måte’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: verbalkategori som uttrykkjer kva talaren meiner om det som blir sagt, om det skal tolkast som ein påstand, eit ynske eller eit påbod
    Døme
    • moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
  2. om elektronisk apparat: innstilling (1), funksjon (4)
  3. mental tilstand
    Døme
    • eg må vere i rett modus før kampen tek til
Artikkelside

mote 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk mode; same opphav som modus

Tyding og bruk

rådande smak og stil (som stadig er i endring);
noko som er moderne
Døme
  • følgje moten;
  • dette er siste mote

Faste uttrykk

  • gå av mote
    bli umoderne
    • klede som har gått av mote;
    • brevskriving er gått av moten
  • vere/kome på mote
    vere eller bli moderne
    • pels var på mote igjen;
    • byantikvitetar kom på moten
Artikkelside

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘ny(are)', av latin modo ‘nyleg’, av modus, påverka av mote; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. som høyrer til den nyaste tida;
    som gjeld notida
    Døme
    • i moderne tid;
    • moderne menneske;
    • dei studerer moderne historie
  2. som høyrer til det nyaste på sitt område;
    som er på moten;
    Døme
    • moderne kunst;
    • ei moderne bukse;
    • moderne fabrikkdrift;
    • det er moderne med høge hælar i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levande språk
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)
Artikkelside

moderere

moderera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. gjere moderat (1);
    Døme
    • moderere påstandane sine
  2. leie eller kontrollere ein diskusjon, særleg på nettet;

Faste uttrykk

  • moderere seg
    dempe seg;
    halde måten
Artikkelside

modal

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin modalis; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: som uttrykkjer modus (1)
  2. i musikk: som gjeld kyrkjetoneartene

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus
Artikkelside

infinitiv

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin (modus) infinitivus; av latin infinitus ‘uavgrensa’

Tyding og bruk

i grammatikk: form av verbet som ikkje er bøygd (3, og som uttrykkjer tydinga til verbet utan å gje tid (1, 7) eller modus (1)
Døme
  • ‘gå’, ‘kome’ og ‘syngje’ er infinitivar

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’
Artikkelside

hjelpeverb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. verb (til dømes ha, vere, skulle) som saman med infinitiv eller partisipp av eit anna verb (hovudverbet) lagar samansette tider

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus
Artikkelside

verbalkategori

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kategori ei verbalform høyrer til i;
jamfør genus (3) og modus (1)
Artikkelside

ventemodus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilstand prega av venting;
jamfør modus (3)
Artikkelside

modale hjelpeverb

Tyding og bruk

verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus;
Artikkelside
Side 1 av 3