Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
luftlag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
horisontalt sjikt av jordatmosfæren
Eksempel
det er svært kaldt i de øvre
luftlagene
Artikkelside
perlemorsky
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lysende sky i de høyere luftlag som ligner på
perlemor
Artikkelside
helsetrøye
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
helse
Betydning og bruk
undertrøye med nett av masker som danner et varmeisolerende luftlag inntil kroppen
Artikkelside
inversjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
inversio
, av
inversus
, av
invertere
‘vende, snu opp ned, ut inn’
Betydning og bruk
noe som er omvendt sammenlignet med det vanlige
i språkvitenskap
: omvendt ordstilling
Eksempel
i setningen ‘springe er jeg dårlig til’ har vi eksempel på
inversjon
i meteorologi: det at temperaturen i et luftlag øker med høyden
Artikkelside
tørrdrakt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tett
dykkerdrakt
med et isolerende luftlag
;
jamfør
våtdrakt
Artikkelside
strato-
prefiks
Opphav
av
latin
stratum
‘teppe, dekken’
Betydning og bruk
lag-, særlig om jord-
eller
luftlag
Artikkelside
skypumpe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
traktformet sky dannet ved virvelbevegelse i de nederste luftlag som kan suge gjenstander høyt opp i været
Artikkelside
region
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
egentlig
‘retning’
Betydning og bruk
område
,
trakt
(
1
I)
Eksempel
Oslo-
regionen
;
de høyere
regioner
–
luftlag, sfære
del av kroppen
Eksempel
hjerte
regionen
Artikkelside
eter
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
aither
‘øvre luftlag’
Betydning og bruk
stoff som en før trodde fylte himmelrommet
Eksempel
en så for seg at lysbølgene beveget seg gjennom eteren
i bestemt form entall: luftrommet der signaler fra radio og fjernsyn beveger seg fra sender til mottaker
;
fellesbetegnelse for radio og fjernsyn
;
etermedium
;
jamfør
kringkasting
(1)
Eksempel
uttale seg i eteren
;
spille norsk musikk på eteren
;
krav om mangfold i eteren
;
sende direkte over eteren
organisk forbindelse der et oksygenatom er forbundet med to karbonatomer
fargeløs, svært brennbar væske med karakteristisk lukt, som tidligere ble brukt til
narkose
;
dietyleter
Eksempel
en ulempe med eter var at det tok lang tid før pasienten sovnet inn
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
luftlag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
horisontalt sjikt av jordatmosfæren
Døme
det er svært kaldt i dei øvre luftlaga
Artikkelside
høgd
,
høgde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Tyding og bruk
utstrekning oppover
;
til skilnad frå
breidd
(
1
I
, 1)
og
lengd
(1)
Døme
høgd: 1,80 m
;
vekse i høgda
nivå i høve til eit lågare nivå
Døme
flyet taper høgd
stad eller nivå høgt oppe
;
høgare luftlag
Døme
sveve i høgda
terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden
;
høgdedrag
høgareliggjande strøk
eller
lende
Døme
feire påske i høgda
i idrett:
høgdehopp
sjå
høgde
(
2
II)
Døme
hoppe høgd
;
han var best i høgd
horisontal avdeling av noko
;
etasje
Døme
bu i andre høgda
;
hus på tre høgder
i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen
eller
i ei røyst
;
jamfør
tonehøgd
grad av storleik, utvikling
eller liknande
Døme
prisane når nye høgder
;
vere på høgda av karrieren
;
han har ikkje vore heilt på høgda i det siste
Faste uttrykk
høgd over havet
fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata
;
forkorta
hoh.
1000 meters høgd over havet
i høgda
oppetter
byggje i høgda
;
klatre i høgda
i høgareliggjande strok
det ligg snø i høgda
ikkje meir enn
;
maksimalt, høgst
dette har i høgda akademisk interesse
;
det tek i høgda to timar
på høgd med situasjonen
i stand til å ha kontroll
ho kjende seg på høgd med situasjonen
;
han er ikkje på høgd med situasjonen
på høgd med
like god
;
jamgod
han var på høgd med dei beste
på omtrent same breiddegrad som
ta høgd for
ta med i vurderinga, i planlegginga
det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside
helsetrøye
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
helse
(
1
I)
Tyding og bruk
undertrøye med nett av masker som dannar eit varmeisolerande luftlag inntil kroppen
Artikkelside
eter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
aither
‘øvre luftlag’
Tyding og bruk
stoff som ein før tenkte seg fylte himmelrommet
Døme
teoriar om rørsla til jorda gjennom eteren
i bunden form eintal: luftrommet der signal frå radio og fjernsyn flyttar seg frå sendar til mottakar
;
samnemning for radio og fjernsyn
;
etermedium
;
jamfør
kringkasting
(1)
Døme
sende reklame over eteren
;
ein artist som vart mykje spela på eteren
;
få med seg nyheitene på eteren
;
på eteren fortel ei gammal dame frå tida då ho var ung
organisk sambinding der eit oksygenatom er bunde saman med to karbonatom
fargelaus, svært brennbar væske med karakteristisk lukt som tidlegare vart brukt til
narkose
;
dietyleter
Døme
eteren vart introdusert som narkosemiddel på midten av 1800-talet
Artikkelside
strato-
prefiks
Opphav
av
latin
stratum
‘teppe, dekken’
Tyding og bruk
lag-, særleg om jord- eller luftlag
;
i ord som
stratokumulus
og
stratosfære
Artikkelside
perlemorsky
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lysande sky med perlemorsfargar i høge luftlag
Artikkelside