Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

lodde 3

verb

Opphav

av lavtysk loden

Betydning og bruk

  1. måle dybde i sjø eller vann med loddline eller annen dybdemåler
    Eksempel
    • lodde havdybden
  2. søke etter fisk med lodd (2, 2) eller ekkolodd
    Eksempel
    • de loddet etter sild
  3. i overført betydning: danne seg et inntrykk av noe en ikke kan observere direkte
    Eksempel
    • lodde stemningen;
    • bruke folkeavstemninger for å lodde folkeviljen
  4. bruke loddline, laser eller annet for å sørge for at noe blir loddrett
    Eksempel
    • lodde en mur
  5. binde sammen to metallstykker med flytende metall
    Eksempel
    • lodde fast hanken til gryta;
    • lodde en kjele

Faste uttrykk

  • lodde dybden
    forstå noe til bunns
    • en forfatter som lodder dybden i menneskesinnet
  • lodde dypt
    gå i dybden;
    ikke være overflatisk
    • en spenningsfilm som lodder dypere
Artikkelside

lodde 4

verb

Opphav

av lodd (3

Faste uttrykk

  • lodde ut
    by fram og dele ut ved loddtrekning
    • lodde ut en pute på basaren
Artikkelside

lodd 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk lot ‘bly, vekt’

Betydning og bruk

  1. metallklump med en viss vekt, brukt til å veie med
    Eksempel
    • sette et lodd på vekta
  2. tung metallklump festet i enden av en snor og brukt til å måle havdybde, til å bestemme vertikal stilling eller til å drive urverk
  3. gammel vektenhet, ca. 15 gram
    Eksempel
    • 1 lodd = ¹⁄₃₂ pund

Faste uttrykk

Artikkelside

lodd 3

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som lodd (1; genus påvirket av lodd (2

Betydning og bruk

  1. hver av flere like ting som blir kastet eller trukket ut for å la tilfellet avgjøre en fordeling
    Eksempel
    • kaste lodd;
    • trekke lodd om noe
  2. seddel med nummer som er med i trekningen i et lotteri
    Eksempel
    • kjøpe lodd;
    • ta lodd på noe
  3. Eksempel
    • vinne det store loddet

Faste uttrykk

  • loddet er kastet
    avgjørelsen er tatt
Artikkelside

lodde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

opprinnelig ‘den lodne’ på grunn av den lodne stripen langs siden hos hannen i gytetiden

Betydning og bruk

liten sølvblank, langstrakt fisk i loddefamilien;
Mallotus villosus
Artikkelside

loddetorsk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ikke kjønnsmoden torsk som følger lodda (1
Artikkelside

loddefiske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. fiske etter lodde (1
  2. fiske etter torsk som følger etter lodda
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

lodde 3

lodda

verb

Opphav

av lågtysk loden

Tyding og bruk

  1. måle djupn i sjø eller vatn med loddline (1 eller annan djupnemålar
    Døme
    • lodde havdjupna
  2. søkje etter fisk med lodd (1, 2) eller ekkolodd
    Døme
    • dei lodda etter sild
  3. i overført tyding: danne seg eit inntrykk av noko ein ikkje kan observere direkte
    Døme
    • lodde stemninga;
    • bruke folkerøystingar for å lodde folkeviljen
  4. bruke loddline (1, laser eller anna for å syte for at noko blir loddrett
    Døme
    • lodde ein mur
  5. binde saman to metallstykke med flytande metall
    Døme
    • lodde fast hanken til gryta;
    • lodde ein kjel

Faste uttrykk

  • lodde djupna
    forstå noko til botns
    • lodde djupna i den åndelege erfaringa
  • lodde djupt
    gå i djupna;
    ikkje vere overflatisk
    • boka kunne ha lodda djupare
Artikkelside

lodde 4

lodda

verb

Opphav

av lodd (2

Faste uttrykk

  • lodde ut
    by fram og dele ut ved loddtrekking
    • lodde ut ein duk på basaren
Artikkelside

lodd 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk lot ‘bly, vekt’

Tyding og bruk

  1. metallklump med ei viss vekt, brukt til å vege med
    Døme
    • setje eit lodd på vekta
  2. tung metallklump festa i enden av ei snor og brukt til å måle vassdjupn, til å fastsetje vertikal stilling eller til å drive urverk
  3. gammal vekteining, om lag lik 15 gram
    Døme
    • 1 lodd = ¹⁄₃₂ pund

Faste uttrykk

Artikkelside

lodd 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør dansk lod, same opphav som lott; genus påverka av lodd (1

Tyding og bruk

  1. kvar av fleire like ting som blir kasta eller trekte ut for å la tilfellet avgjere ei fordeling
    Døme
    • kaste lodd;
    • trekkje lodd om noko
  2. setel med nummer som er med i trekninga i eit lotteri
    Døme
    • kjøpe lodd;
    • ta lodd på noko
  3. Døme
    • vinne det store loddet

Faste uttrykk

  • loddet er kasta
    avgjerda er teken
Artikkelside

lodde 1

substantiv hokjønn

Opphav

opphavleg ‘den lodne’, fordi hannfisken har ei hårete stripe av skjel langs sidene i gytetida

Tyding og bruk

liten sølvblank, langstrekt fisk i loddefamilien;
Mallotus villosus
Artikkelside

lodding

substantiv hokjønn

Opphav

av lodde (3

Tyding og bruk

  1. det å måle djupn i sjø eller vatn med loddline (1 eller annan djupnemålar
    Døme
    • utstyr til lodding av store havdjup
  2. det å søkje etter fisk med lodd (1, 2) eller ekkolodd
    Døme
    • lodding etter sild og brisling
  3. i overført tyding: det å danne seg eit inntrykk av noko ein ikkje kan observere direkte
    Døme
    • lodding av stemninga
  4. det å bruke loddline (1, laser eller anna for å syte for at noko blir loddrett
    Døme
    • bruke laser til lodding
  5. det å binde saman to metallstykke med flytande metall
    Døme
    • bruke tinn til lodding
  6. stad der noko er lodda (3
    Døme
    • gå opp i loddinga
Artikkelside

lodde djupt

Tyding og bruk

ikkje vere overflatisk;
Sjå: lodde
Døme
  • boka kunne ha lodda djupare
Artikkelside

loddetorsk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ikkje kjønnsmogen torsk som følgjer lodda (1
Artikkelside

loddefiske

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fiske etter lodde (1
  2. fiske etter torsk som følgjer lodda
Artikkelside

vinst

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør gevinst

Tyding og bruk

  1. overskot etter at kostnadene er dregne ifrå;
  2. vare, pengesum som blir lodda ut i lotteri
Artikkelside
Side 1 av 2