Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

legere

verb

Opphav

av latin ligare ‘binde’

Betydning og bruk

  1. smelte sammen to eller flere grunnstoffer der minst ett er metall
    • brukt som adjektiv:
      • legert stål
  2. jevne en suppe eller en saus med eggeplomme, fløte eller lignende
Artikkelside

legion

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av legio, genitiv legionis, av legere ‘velge, samle’, opprinnelig ‘utvalgt mannskap’

Betydning og bruk

  1. romersk hæravdeling på 4200–6000 mann
  2. militærkorps av vervede utenlandske soldater;
Artikkelside

lese

verb

Opphav

norrønt lesa ‘samle, lese’, i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Betydning og bruk

  1. følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk;
    forstå skrifttegn
    Eksempel
    • lære å lese;
    • han leser høyt for barna hver kveld;
    • jeg leste om det på nettet;
    • jeg liker å lese på senga;
    • vi må lese av resultatet av målingene;
    • kan du lese noter?
  2. Eksempel
    • jeg leser dette tegnet som R;
    • han ble fristilt (les: oppsagt);
    • en fotballspiller med evne til å lese spillet
  3. si fram etter skrift;
    Eksempel
    • lese opp dikt på skoleavslutningen;
    • lese Fadervår;
    • vi leste alltid for maten hjemme
  4. forsøke å lære;
    studere
    Eksempel
    • lese lekser;
    • de sitter på lesesalen til langt på kveld og leser til eksamen;
    • han leste kjemi på universitetet
  5. gi (privat)undervisning
    Eksempel
    • han leser med dem før norskprøven

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
  • lese seg til
    lære noe ved å lese
    • jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
  • lese tankene til noen
    forstå hva noen tenker
  • lese ut
    gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)
Artikkelside

legende

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin legenda ‘det som bør leses’; av latin legere ‘samle, lese’

Betydning og bruk

  1. oppbyggelig fortelling om en helgens liv;
    fortelling med religiøst-mytisk innhold
    Eksempel
    • Selma Lagerlöfs legender
  2. fantastisk, utrolig sagn eller historie;
    Eksempel
    • legendene om Napoleon;
    • hun er en levende legende
Artikkelside

høylegert, høglegert

adjektiv

Opphav

av høy (1; etterleddet av legere

Betydning og bruk

om stål: som inneholder mer enn 12 % legeringselementer;
jamfør hurtigstål
Artikkelside

aleksi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av II a- og lexis ‘tale’, sammenblandet med latin legere ‘lese’; av legein

Betydning og bruk

svekkelse eller tap av leseevnen etter hjerneskade;
jamfør dysleksi
Artikkelside

lektyre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin lectura, av legere ‘lese’; jamfør lekse (1 og lektor

Betydning og bruk

noe å lese i;
Artikkelside

lektor

substantiv hankjønn

Uttale

lekˊtor, i flertall lekˊtorer eller lektoˊrer

Opphav

fra latin , av legere ‘lese’

Betydning og bruk

lærer som har mastergrad eller tilsvarende, og som har pedagogisk utdanning
Artikkelside

leksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin lectio, av legere ‘samle, lese’

Betydning og bruk

  1. tidsrom, oftest på 45 minutter, da det blir gitt undervisning;
    Eksempel
    • ta leksjoner;
    • gi leksjoner
  2. del av et kurs
    Eksempel
    • engelsk i tolv leksjoner
  3. kapittel i ei lærebok
  4. Eksempel
    • spillerne fikk en leksjon i pausen
  5. Eksempel
    • en leksjon i krigens brutalitet
Artikkelside

legering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å legere (1)
    Eksempel
    • drive med legering
  2. blanding av to eller flere (sammensmeltede) metaller
    Eksempel
    • messing er en legering av kobber og sink
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

legere

legera

verb

Opphav

av latin ligare ‘binde’

Tyding og bruk

  1. smelte saman to eller fleire grunnstoff (1) der minst eitt er metall
    • brukt som adjektiv:
      • legert stål
  2. jamne ein saus eller ei suppe med eggeplomme, fløyte eller liknande
Artikkelside

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksta
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksta da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)
Artikkelside

lektyre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin av, latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1 og lektor

Tyding og bruk

noko å lese i;
Artikkelside

lektor

substantiv hankjønn

Uttale

lekˊtor, i fleirtal lekˊtorar eller lektoˊrar

Opphav

frå latin , av legere ‘samle, lese’

Tyding og bruk

lærar som har mastergrad eller tilsvarande, og som har pedagogisk utdanning
Artikkelside

leksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin lectio, av legere ‘samle, lese’

Tyding og bruk

  1. tidsrom, oftast på 45 minutt, da det blir gjeve undervisning;
    Døme
    • ta leksjonar;
    • gje leksjonar
  2. del av kurs
    Døme
    • tysk i tolv leksjonar
  3. avsnitt, kapittel i ei lærebok
    Døme
    • kursboka har tolv leksjonar
  4. Døme
    • ein hard leksjon
  5. Døme
    • ein leksjon i moderne leiarskap
Artikkelside

legering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å legere (1)
    Døme
    • drive med legering
  2. blanding av to eller fleire grunnstoff (1) der minst eitt er metall
    Døme
    • messing er ei legering av kopar og sink
Artikkelside

legion

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av legio, genitiv legionis, av legere ‘velje, samle’, opphavleg ‘utvalt mannskap’

Tyding og bruk

  1. romersk hæravdeling på 4200–6000 mann
  2. militærkorps av verva utanlandske soldatar;
Artikkelside

legende

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin legenda ‘det som bør lesast’; av latin legere ‘samle, lese’

Tyding og bruk

  1. oppbyggjeleg forteljing om ein helgen;
    forteljing med religiøst-mytisk innhald
    Døme
    • Selma Lagerlöfs legender
  2. fantastisk, utruleg segn eller soge;
    Døme
    • legendene om Napoleon;
    • han har vorte ei levande legende
Artikkelside

høglegert

adjektiv

Opphav

av høg (1; etterleddet av legere

Tyding og bruk

om stål: som inneheld meir enn 12 % legeringselement;
jamfør snøggstål
Artikkelside

aleksi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk og gresk lexis av legein ‘tale’, samanblanding med latin legere ‘lese’; av a- (2

Tyding og bruk

veiking eller tap av leseevna etter hjerneskade;
jamfør dysleksi
Artikkelside