Bokmålsordboka
høylegert, høglegert
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| høglegert | høglegert | høglegerte | høglegerte |
| høylegert | høylegert | høylegerte | høylegerte |
Opphav
av høy (1; etterleddet av legereBetydning og bruk
om stål: som inneholder mer enn 12 % legeringselementer;
jamfør hurtigstål