Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

lærling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Lehrling, opprinnelig ‘elev’; jamfør lære (3

Betydning og bruk

person som læres opp i et håndverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgiveren

mester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister

Betydning og bruk

  1. rettleder eller lærer i noe
    Eksempel
    • knele for sin herre og mester
  2. selvstendig håndverker med mesterbrev
    Eksempel
    • lærling, svenn og mester
  3. person som er svært dyktig i noe;
    en som er best i noe;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester;
    • være en mester på piano;
    • hun er en mester til å fortelle;
    • bli norsk mester på 800 m
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe

Faste uttrykk

  • være mester for
    være opphavsperson til;
    greie
    • hun var mester for den spesielle skiferpeisen

lære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk lere; jamfør lære (3

Betydning og bruk

  1. fastsatt, regulert opplæring og undervisning som fører fram til godkjent yrkesutdanning
    Eksempel
    • gå ett år på skole og to i lære
  2. framstilling av og utgreiing om et emne;
    fag, vitenskap
    Eksempel
    • gerontologi er læren om alderdom og aldring
  3. samling av læresetninger;
    grunnsyn;
    teori
    Eksempel
    • luthersk lære;
    • den marxistiske læren;
    • avvike fra den rette læren

Faste uttrykk

  • gå i lære
    være lærling
  • liv og lære
    det en gjør, og det en sier en bør gjøre;
    teori og praksis
    • hos han er det langt mellom liv og lære

svennestykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

arbeid som en lærling må utføre og få godkjent for å bestå svenneprøven

gå i lære

Betydning og bruk

være lærling (hos noen);
Sjå: lære

lærlingplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stilling som lærling;
Eksempel
  • sikre flere lærlingplasser i distriktene

læretid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. periode da en er lærling;
    Eksempel
    • stå læretiden ut
  2. tid da en får undervisning eller utdanner seg;
    studietid

læreplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stilling som lærling;
Eksempel
  • skaffe seg læreplass i oljeindustrien

elektrikerlærling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lærling innen elektrikerfaget

kokkelærling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lærling i kokkefaget

Nynorskordboka 19 oppslagsord

lærling

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Lehrling, opphavleg ‘elev’; jamfør lære (3

Tyding og bruk

person som blir lært opp i eit handverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgjevaren

meister

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lågtysk og gammalfransk, frå latin; same opphav som magister

Tyding og bruk

  1. rettleiar eller lærar i noko
    Døme
    • den herre og meister som han var sett til å tene
  2. sjølvstendig handverkar med meisterbrev
    Døme
    • lærling, svein og meister
  3. person som er særs dyktig i noko;
    ein som er best i noko;
    Døme
    • øving gjer meister;
    • vere ein meister på piano;
    • ho er ein meister til å fortelje;
    • bli norsk meister på 800 m
  4. brukt som etterledd i samansetningar: person som leier eller har oppsyn med noko

Faste uttrykk

  • vere meister for
    vere opphavsmann til;
    greie
    • han var meister for den beste nynorske kortprosaen

lære 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk lere; jamfør lære (3

Tyding og bruk

  1. fastsett, regulert opplæring og undervisning som fører fram til godkjend yrkesutdanning
    Døme
    • gå eitt år på skule og to år i lære
  2. framstilling av og utgreiing om eit emne;
    fag, vitskap
    Døme
    • gerontologi er læra om alderdom og aldring
  3. samling av læresetningar;
    grunnsyn;
    teori
    Døme
    • luthersk lære;
    • den marxistiske læra;
    • vike av frå den rette læra

Faste uttrykk

  • gå i lære
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære

sveinestykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid som ein lærling må gjere og få godkjent for å greie sveineprøva

gå i lære

Tyding og bruk

vere lærling;
Sjå: lære

lærlingskule, lærlingskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

teorikurs som i løpet av læretida skal gje ein lærling teoretisk kunnskap som utfyller fagopplæringa på arbeidsplassen

læretid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. periode da ein er lærling;
    Døme
    • ha læretid i bedrift
  2. tid da ein får undervisning eller utdannar seg;
    studietid

lærlingkontrakt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kontrakt mellom lærling og arbeidsgjevar

læregut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gut eller (ung) mann som er under opplæring;
mannleg lærling

murarlærling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærling i murarfaget