Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

krønike

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som kronikk

Betydning og bruk

  1. eldre historisk framstilling som bare beskriver hendelsene etter rekkefølgen i tid uten å peke på årsakssammenhenger
  2. eventyrlig, legendarisk fortelling

krønikeforfatter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forfatter av en krønike;

krønikebok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bok som inneholder en krønike

krønikeskriver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har skrevet en krønike;

Nynorskordboka 4 oppslagsord

krønike

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som kronikk

Tyding og bruk

  1. eldre historisk framstilling som berre skildrar hendingane etter rekkjefølgja i tid utan å peike på årsakssamanhengar
  2. eventyrleg, legendarisk forteljing

krønikeforfattar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forfattar av ei krønike;

krønikebok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

verk som inneheld ei krønike

krønikeskrivar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har skrive ei krønike;