Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

korrektur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av korrigere

Betydning og bruk

  1. gjennomsyn og retting av en tekst før publisering
    Eksempel
    • lese korrektur på en bok;
    • oppdage feil under korrekturen
  2. Eksempel
    • boka foreligger i korrektur;
    • få den siste korrekturen fra trykkeriet

korrekturtegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvert av de spesielle tegnene som brukes til å markere feil i teksten når en leser korrektur (1)

korrigere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin corrigere ‘rette’

Betydning og bruk

  1. rette på, forbedre;
    Eksempel
    • korrigere en uttalelse;
    • korrigere tidligere prognoser;
    • de korrigerte kursen

korrekturleser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som leser korrektur (1)

Nynorskordboka 4 oppslagsord

korrektur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av korrigere

Tyding og bruk

  1. det å gå gjennom og rette ein tekst før publisering
    Døme
    • lese korrektur på ei bok;
    • dei fann mange feil i korrekturen
  2. Døme
    • få den siste korrekturen frå trykkeriet

korrekturteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvart av dei særskilde teikna som ein bruker til å merkje av feil i teksten når ein les korrektur (1)

korrigere

korrigera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin corrigere ‘rette’

Tyding og bruk

  1. rette på, forbetre;
    Døme
    • korrigere ei utsegn;
    • korrigere målingane;
    • dei korrigerte kursen

korrekturlesar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som les korrektur (1)