Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

kontekst

substantiv hankjønn

Uttale

konˊtekst, kontekˊst, kånˊtekst; kåntekˊst

Opphav

av latin contextus ‘sammenveving’

Betydning og bruk

  1. språklig sammenheng som et ord eller uttrykk er en del av
    Eksempel
    • forstå et ord ut fra konteksten
  2. helhet eller situasjon preget av visse omstendigheter
    Eksempel
    • sette noe inn i en historisk og politisk kontekst

mellomdistanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. strekning som verken er den lengste eller den korteste (i en gitt kontekst)
  2. i idrett: distanse (3) mellom 400 og 3000 m
    Eksempel
    • hun slo konkurrentene på mellomdistansen
  3. i ruteflyging: strekning en flyr på ca. fem timer

kontekstualisere

verb

Betydning og bruk

sette inn i en større sammenheng;
jamfør kontekst

kontekstavhengig

adjektiv

Betydning og bruk

om ord og uttrykksmåte: avhengig av kontekst for å kunne bli forstått

kontekstuell

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller forekommer innenfor en kontekst
Eksempel
  • kontekstuell forståelse

bakteppe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. teppe som utgjør bakgrunnen, særlig på en scene
    Eksempel
    • rulle ned bakteppet
  2. i overført betydning: noe som er utgangspunkt eller innramming for en forståelse, oppfatning eller lignende;
    Eksempel
    • det historiske bakteppet;
    • bruke noe som bakteppe

formalisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

  1. streng eller overdreven vekt på ytre form og detaljer uten hensyn til det reelle innholdet
  2. retning innenfor litteratur og kunst som fokuserer på formen til et verk framfor historisk og kulturell kontekst

deiktisk

adjektiv

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

i språkvitenskap, om ord eller uttrykk: som viser til noe i en gitt kontekst;
påpekende
Eksempel
  • deiktisk pronomen;
  • ‘her’ er et deiktisk adverb

Nynorskordboka 9 oppslagsord

kontekst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

konˊtekst, kontekˊst, kånˊtekst; kåntekˊst

Opphav

av latin contextus ‘samanveving’

Tyding og bruk

  1. språkleg samanheng som eit ord eller uttrykk er ein del av
    Døme
    • forstå eit ord ut frå konteksta
  2. heilskap eller situasjon prega av visse omstende
    Døme
    • setja tida vi lever i, inn i ei historisk kontekst

mellomdistanse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. strekning som korkje er den lengste eller den kortaste (i ein viss kontekst)
  2. i idrett: distanse (3) mellom 400 og 3000 m
    Døme
    • ho slo konkurrentane på mellomdistansen
  3. i ruteflyging: strekning ein flyr på om lag fem timar

kontekstavhengig

adjektiv

Tyding og bruk

om ord og uttrykksmåte: avhengig av kontekst for å kunne bli forstått

kontekstualisere

kontekstualisera

verb

Tyding og bruk

setje inn i ein større samanheng;
jamfør kontekst

kontekstuell

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller finst innanfor ein kontekst
Døme
  • kontekstuell samanheng

bakteppe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. teppe som dannar bakgrunnen, særleg på ei scene
    Døme
    • rulle ned bakteppet
  2. i overført tyding: noko som er utgangspunkt og innramming for ei forståing, meining eller liknande;
    Døme
    • det historiske bakteppet;
    • sett mot eit økonomisk bakteppe

formalisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. streng eller overdriven vekt på ytre form og detaljar utan omsyn til det reelle innhaldet
  2. retning innanfor litteratur og kunst som fokuserer på forma til eit verk framfor historisk og kulturell kontekst

deiktisk

adjektiv

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

i språkvitskap, om ord eller uttrykk: som viser til noko i ein gjeven kontekst;
peikande
Døme
  • deiktisk pronomen;
  • ‘her’ er eit deiktisk adverb

anaforisk, anaforistisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om stil: som bruker anaforar
  2. som viser attende til noko tidlegare i ein språkleg kontekst, til dømes ho som viser attende til jenta i jenta slo seg, men ho gret ikkje
    Døme
    • anaforiske pronomen