Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kollaborere

verb

Opphav

gjennom fransk collaborer eller tysk kollaborieren, fra middelalderlatin collaborare, av latin col- og laborare ‘arbeide’; jamfør kol-

Betydning og bruk

samarbeide (med fienden)

kollaboratør

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kollaborere

Betydning og bruk

person som samarbeider med fienden

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kollaborere

kollaborera

verb

Opphav

gjennom fransk collaborer eller tysk kollaborieren, frå mellomalderlatin collaborare, av latin col- og laborare ‘arbeide’; jamfør kol-

Tyding og bruk

samarbeide (med fienden)

kollaboratør

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kollaborere

Tyding og bruk

person som samarbeider med fienden