Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

av latin cognitio ‘kunnskap’, ‘erkjennelse '

samling mentale prosesser som omfatter sansing, læring og tenking

adjektiv

gjennom engelsk, fransk eller tysk; fra latin cognitio ‘kunnskap’

som har med det å sanse, oppfatte og tenke å gjøre;

som gjelder kognisjon

substantiv hankjønn

av latin cognitio ‘kunnskap’, ‘erkjenning’

samling mentale prosessar som gjeld sansing, læring og tenking

adjektiv

gjennom engelsk, fransk eller tysk; frå latin cognitio ‘kunnskap’

som har med det å sanse, oppfatte og tenkje å gjere;

som gjeld kognisjon