Nynorskordboka
kognisjon
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein kognisjon | kognisjonen | kognisjonar | kognisjonane |
Opphav
av latin cognitio ‘kunnskap’, ‘erkjenning’Tyding og bruk
samling mentale prosessar som gjeld sansing, læring og tenking