Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

knalle

verb

Opphav

av knall (1; beslektet med gnelle

Betydning og bruk

  1. smelle sterkt
    Eksempel
    • skuddene knaller
  2. avfyre skudd;
    skyte
    Eksempel
    • knalle noen ned
  3. sparke med styrke
    Eksempel
    • han knallet ballen i mål
Artikkelside

knall 1

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig fra tysk , lydord

Betydning og bruk

kort, kraftig smell
Eksempel
  • revolveren gikk av med et knall

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrende nederlag;
    fiasko
    • det endte med knall og fall
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

knalle

knalla

verb

Opphav

av knall (1; samanheng med gnelle

Tyding og bruk

  1. lyde med eit knall;
    smelle
    Døme
    • skota knalla
  2. fyre av skot;
    skyte
    Døme
    • knalle nokon ned
  3. sparke med styrke
    Døme
    • ho knallar ballen i nettet
Artikkelside

knall 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå tysk , lydord

Tyding og bruk

kort, kraftig smell
Døme
  • revolveren gjekk av med eit knall;
  • slå saman boka med eit knall

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
Artikkelside