Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
klarlegge
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
jamfør
klar
(
1
I)
Betydning og bruk
gjøre noe klart
Eksempel
klarlegge
årsaksforholdet
;
klarlegge
skyldspørsmålet
Artikkelside
høring
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
hearing
Betydning og bruk
avhør eller utspørring i en offentlig komité av personer som er innkalt for å forklare seg i eller klarlegge en sak
Eksempel
holde en
høring
om forholdene i Sør-Afrika
uttalelse fra sakkyndige og berørte parter i en sak
Eksempel
sende et lovforslag
til
høring
Artikkelside
avklare
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
klarlegge
Eksempel
avklare et spørsmål
;
mye vil være avklart over jul
brukt som adjektiv:
klar
(
1
I)
;
ryddig
Eksempel
en avklart rollefordeling
;
ha et avklart forhold til noen
Artikkelside
argument
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
argumenˊt
Opphav
av
latin
arguere
‘klarlegge, bevise’
Betydning og bruk
utslagsgivende faktor
;
saksforhold en nevner, utsagn som blir satt fram for å styrke
eller
svekke en påstand
Eksempel
ha gode
argumenter
;
vektige
argumenter
;
det er ikke noe
argument
;
det
argumentet
holder ikke
Artikkelside
Nynorskordboka
1
oppslagsord
klarleggje
,
klarlegge
,
klårlegge
,
klårleggje
klarleggja, klarlegga, klårlegga, klårleggja
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
klar
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere noko klart
;
opplyse
(2)
om
Døme
klarleggje årsaka til ei ulykke
Artikkelside