Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kløvje

verb

Opphav

norrønt klyfja, av kljúfa ‘kløyve’

Betydning og bruk

  1. legge kløv (1 på hest eller annet kløvdyr
  2. frakte med kløv (1

kløv 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klyf; av kløvje

Betydning og bruk

todelt bør (1, 1) som henges over ryggen på lastedyr
Eksempel
  • binde kløva på hesten

kløvdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr som brukes til å kløvje
Eksempel
  • esel og muldyr brukes som kløvdyr

kløvmeis

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vidjekurv til å kløvje (2) i;

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kløvje

kløvja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt klyfja, av ‘kløyve’ kljúfa

Tyding og bruk

  1. leggje kløv (1) på hest eller anna kløvdyr
  2. frakte med kløv

kløvmeis

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

vidjekorg å kløvje (2) i;

kløv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klyf; av kløvje

Tyding og bruk

  1. todelt bør (1, 1) som ein legg over ryggen på lastedyr (særleg hest eller rein)
  2. sal til å hengje todelt bør på;

kløvdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr som ein bruker til å kløvje (2) med
Døme
  • esel er gode kløvdyr