Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
kiv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kífan
‘kiving’
;
av
kive
Betydning og bruk
det å
kives
;
krangel, munnhoggeri
Eksempel
kiv
og strid
Artikkelside
race
,
res
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
res
Opphav
fra
engelsk
,
opphavlig
nordisk
;
samme opprinnelse som
norrønt
rás
‘løp, bane’
Betydning og bruk
konkurranse om å være raskest, ofte for båter, biler eller hester
;
kappløp, veddeløp
Eksempel
kjøre
race
;
hesten vant begge racene
konkurranse eller kiving om å oppnå noe
Eksempel
han måtte gi tapt i racet om å bli leder
Artikkelside
maktkamp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kiving om makt
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
maktkamp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kiving om makt
Artikkelside
race
,
res
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
res
Opphav
frå
engelsk
opphavleg frå
nordisk
;
same opphav som
norrønt
rás
‘løp, bane’
Tyding og bruk
konkurranse om å vere raskast, ofte for bilar, båtar eller hestar
;
kappløp, veddeløp
Døme
køyre
race
;
seglbåten vann begge raca
konkurranse eller kiving om å oppnå noko
Døme
det er eit tett race mellom presidentkandidatane
Artikkelside
kiv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kífan
‘kiving’
;
av
kive
Tyding og bruk
det å
kivast
;
hissig (ord)strid
;
tvist
(
2
II)
,
trette
(
1
I)
Døme
kiv og strid
Artikkelside