Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 12 oppslagsord

keisar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keisari, gjennom lågtysk; frå latin Caesar

Tyding og bruk

tittel på statsoverhovudet i nokre land, rekna som den høgaste monarkiske tittelen
Døme
  • den japanske keisaren;
  • Vilhelm 2. var tysk keisar og konge av Preussen

Faste uttrykk

  • keisarens nye klede
    (etter eventyr av H.C. Andersen) bløff, humbug
Artikkelside

keisarrike

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stat som blir styrt av ein keisar eller ei keisarinne;
Artikkelside

keisardøme, keisardømme

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rike som ein keisar rår over
Artikkelside

keisarvyrdnad, keisarvørdnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rang som keisar
Artikkelside

keisarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller gjeld ein keisar
  2. verdig ein keisar;
Artikkelside

keisarinne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt keisarinna

Tyding og bruk

  1. ektemake til ein keisar
  2. kvinneleg keisar
Artikkelside

tsar

substantiv hankjønn

Uttale

tsar el. sar

Opphav

frå russisk, opphavleg latin; same opphav som keisar

Tyding og bruk

fyrstetittel (keisar) i Russland og somme andre land i eldre tid
Artikkelside

rastafari

substantiv hankjønn

Opphav

av Ras Tafari, opphavleg namn på Haile Selassie, keisar av Etiopia 1930–1974

Tyding og bruk

religiøs rørsle på Jamaica som dyrkar Haile Selassie som ein messias (2), og som er knytt til musikkforma reggae
Artikkelside

kanossagang

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Canossa, festninga som keisar Henrik 4. drog til i 1077 for å gjera bot til paven

Tyding og bruk

Døme
  • gå kanossagang
Artikkelside

imperator

substantiv hankjønn

Uttale

imperaˊtor, i fleirtal imperaˊtorar; imperatoˊrar

Opphav

frå latin , av imperare ‘befale, by’

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2