Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

karikatur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk ‘overlessing’; jamfør karikere

Betydning og bruk

  1. framstilling (tegning, film eller lignende) der typiske trekk ved den eller det som framstilles, er overdrevet eller forvrengt på en satirsk eller komisk måte;
    jamfør parodi
    Eksempel
    • tegne karikaturer;
    • hele filmen ble en karikatur
  2. forvrengt motstykke av noe eller noen
    Eksempel
    • drive noe ut i karikaturen

karikaturtegning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tegning som er en karikatur

karikere

verb

Opphav

av italiensk caricare ‘overlesse’; av latin carrus ‘kjerre’

Betydning og bruk

framstille eller etterligne på en latterliggjørende måte
Eksempel
  • karikere en person
  • brukt som adjektiv:
    • gjengi noe i karikert form

vrengebilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

framstilling som gjengir noe i en så forvrengt form at det virker rart eller spottende, karikatur

fortegning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

fordreid framstilling, karikatur
Eksempel
  • en temmelig grov fortegning av virkeligheten

Nynorskordboka 5 oppslagsord

karikatur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk ‘overlessing’; jamfør karikere

Tyding og bruk

  1. framstilling (teikning, film eller liknande) der typiske trekk blir overdrevne eller forvrengde på ein satirisk eller komisk måte;
    jamfør parodi
    Døme
    • teikne karikaturar
  2. forvrengt motstykke av noko eller nokon
    Døme
    • vere sin eigen karikatur

vrengjebilete, vrengjebilde, vrengebilete, vrengebilde, rengjebilete, rengjebilde, rengebilete, rengebilde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avspegling frå ujamn reflekterande flate som vrengjer biletet;
òg: negativ, urettvis framstilling av noko(n);
Døme
  • lage eit vrengjebilete av deltakarane, konflikten

karikaturteikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

teikning som er ein karikatur

karikere

karikera

verb

Opphav

av italiensk caricare ‘overlesse’; av latin carrus ‘kjerre’

Tyding og bruk

framstille eller etterlikne på ein låtteleggjerande måte
Døme
  • karikere ein person
  • brukt som adjektiv:
    • gje att i karikert form

forteikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fordreid framstilling;
Døme
  • ei grov forenking og forteikning