Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

jubelår

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin annus jubilaeus ‘jubelår’ og gresk iobelaios; fra hebraisk jobel ‘basun’, (fordi det jødiske jubelår ble innledet med basunblåsing)

Betydning og bruk

  1. jødisk festår som holdes hvert 50. år
  2. festår i den romersk-katolske kirke (som holdes hvert 25. år) da kirken tilbyr fullstendig avlat til dem som oppfyller visse vilkår
  3. år med sterk framgang, stort utbytte eller lignende
    Eksempel
    • laget avsluttet jubelåret med enda en strålende kamp
  4. tid for sjelden hendelse
    Eksempel
    • slikt hender bare hvert jubelår

Nynorskordboka 1 oppslagsord

jubelår

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin annus jubilaeus ‘jubelår’ og gresk iobelaios; frå hebraisk jobel ‘basun’, (av di det jødiske jubelåret vart innleidd med basunblåsing)

Tyding og bruk

  1. jødisk festår som blir halde kvart 50. år
  2. festår i den romersk-katolske kyrkja (som blir halde kvart 25. år) da kyrkja tilbyr avlat til dei som oppfyller visse vilkår
  3. år med sterk framgang, stort utbyte eller liknande
    Døme
    • 2007 vart eit jubelår for sal av økologiske matvarer
  4. tid for sjeldan hending
    Døme
    • slikt hender berre kvart jubelår