Avansert søk

602 treff

Bokmålsordboka 282 oppslagsord

jord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt jǫrð

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: klode som menneskene bor på, planeten Tellus
    Eksempel
    • her på jorda;
    • jorda går rundt sola;
    • satellitten går i en bane 36 000 km fra jorda
  2. i bestemt form entall: jordoverflaten
    Eksempel
    • bøye seg til jorda
  3. masse som utgjør jordskorpa, og som kan dyrkes;
    Eksempel
    • bryte ny jord;
    • dyrke jorda;
    • god jord;
    • få kornet i jorda;
    • eie mye jord;
    • på norsk jord
  4. løse avleiringer som vekster kan leve i
    Eksempel
    • skifte jord på potteplantene

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle til jorda
    mislykkes
    • alle morsomheter faller til jorda
  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • holde seg på jorda
    være jordnær
  • jevne med jorda
    legge i ruiner
  • moder jord
    jordkloden sett som opphavet til alt liv
  • ned på jorda
    til en realistisk forståelse av situasjonen;
    i en nøktern tilstand
    • hun fikk meg ned på jorda;
    • laget kom raskt ned på jorda igjen etter tapet
  • stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
    finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det

jorde 2

verb

Opphav

norrønt jarða

Betydning og bruk

  1. sette elektrisk ledning i forbindelse med jord
    Eksempel
    • stikkontakter i våtrom skal jordes
    • brukt som adjektiv:
      • jordet kontakt

ned på jorda

Betydning og bruk

til en realistisk forståelse av situasjonen;
i en nøktern tilstand;
Se: jord
Eksempel
  • hun fikk meg ned på jorda;
  • laget kom raskt ned på jorda igjen etter tapet

molde seg

Betydning og bruk

om fugler: bade i jord;
Se: molde

leire seg

Betydning og bruk

om jord, grus og lignende: avsette seg i lag;
Se: leire
Eksempel
  • grusen leiret seg langs sjøkanten

grave ut

Betydning og bruk

Se: grave
  1. hente fram fra jord eller annet som dekker
    Eksempel
    • grave ut overlevende etter jordskjelvet
  2. lage fordypning, grøft eller lignende ved å fjerne jord
    Eksempel
    • grave ut tomta;
    • flomstore elver graver ut terrenget

grave opp

Betydning og bruk

Se: grave
  1. fjerne jord og ta opp det en finner
    Eksempel
    • grave opp giftig avfall
  2. trenge ned i og løfte opp jordlag eller lignende
    Eksempel
    • vannmassene grov opp gatene

grave ned

Betydning og bruk

lage hull i jorda der noe blir lagt ned og dekket med jord;
Se: grave
Eksempel
  • grave ned kabler

kristen jord

Betydning og bruk

viet jord;

falle til jorda

Betydning og bruk

mislykkes;
Se: jord
Eksempel
  • alle morsomheter faller til jorda

Nynorskordboka 320 oppslagsord

jord

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jǫrð

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: kloten som menneska bur på, planeten Tellus
    Døme
    • her på jorda;
    • jorda går rundt sola;
    • satellitten går i ei bane 36 000 km frå jorda
  2. i bunden form eintal: jordoverflata
    Døme
    • bøye seg til jorda
  3. masse som utgjer jordskorpa, og som kan dyrkast;
    Døme
    • bryte ny jord;
    • dyrke jorda;
    • god jord;
    • få kornet i jorda;
    • eige mykje jord;
    • gje frå seg jorda
  4. lause avleiringar som vekstar kan leve i
    Døme
    • kjøpe jord til potteplantene

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle til jorda
    mislykkast
    • alle forslaga hadde falle til jorda
  • gå under jorda
    gøyme seg;
    gå i skjul
  • halde seg på jorda
    vere jordnær
  • jamne med jorda
    leggje (hus, byar) i ruinar
  • moder jord
    jordkloten sett som opphavet til alt liv
  • ned på jorda
    til ei realistisk forståing av situasjonen;
    i ein nøktern tilstand
    • ho kom fort ned på jorda igjen etter valet
  • stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
    finne ut kva stode ein er i, og handle etter det

jorde 2

jorda

verb

Opphav

norrønt jarða

Tyding og bruk

  1. setje elektrisk leidning i samband med jord
    • brukt som adjektiv:
      • jorda kontakt

spa 3, spade 2

spada

verb

Opphav

av spade (1

Tyding og bruk

fjerne, grave eller moke med spade;
arbeide jord med spade
Døme
  • spa åkeren;
  • spa i hagen;
  • hen spadde laus ein stein;
  • spa vekk ein sandhaug

sovkos

substantiv inkjekjønn

Uttale

såvkåˊs eller  såvˊkås

Opphav

av russisk sovkhoz, forkorting av sovetskoje khozjajstvo ‘sovjetisk (jord)bruk’

Tyding og bruk

kollektivbruk ått av staten (i det tidlegare Sovjetunionen);
jamfør kolkos

sjølveigande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjølveigande bønder
  2. som ein eig sjølv
    Døme
    • sjølveigande jord

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
  2. innsetje i geistleg embete
    Døme
    • bli vigd til prest
  3. bruke mykje tid og krefter på noko
    Døme
    • vie livet sitt til vitskapen
  4. gje merksemd til
    Døme
    • lokalavisa vigde mykje merksemd til denne hendinga
  5. Døme
    • dei vart vigde av presten

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    bli gravlagd på kyrkjegarden

vokstergrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. jord som vokstrar kan vekse i;
  2. i overført tyding: moglegskap for utvikling;
    Døme
    • gje språk og kultur vokstergrunn

brun 2

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
    Døme
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune auge;
    • vere brun og vêrbarka i huda
  2. om person: med medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • eg vart kjend med brune barn på skulen
  3. prega av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester

ryft

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ript(i) ‘duk, klede’, samanheng med rive (3

Tyding og bruk

  1. stykke som eit klesplagg er samansett av
  2. lite stykke av veg, skog, jord
    Døme
    • pløye eit ryft av åkeren
  3. stutt tid, stund

terra

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • terra incognita
    ukjent land;
    område der ein ikkje kjenner seg heime
  • terra nullius