Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

jan

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; eller nederlandsk , av mannsnavnet Jan

Betydning og bruk

i forskjellige kortspill: tapende spiller som ikke når et visst antall poeng
Eksempel
  • bli jan
Artikkelside

vulkanøy

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

øy som har oppstått etter vulkanutbrudd på havbunnen
Eksempel
  • Jan Mayen er en vulkanøy
Artikkelside

yankee

substantiv hankjønn

Uttale

jænˊgki

Opphav

kanskje av nederlandsk Janke, diminutiv av mannsnavnet Jan

Betydning og bruk

  1. under den amerkanske borgerkrigen: økenavn på hvit person fra nordstatene
  2. økenavn på hvit person fra USA
Artikkelside

soling 2

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnene til to av partnerne i produsentfirmaet, Sverre Olsen og Jan H. Linge

Betydning og bruk

seilbåt med plass til tre personer, brukt i konkurranser
Artikkelside

dumrian

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk dummerjan ‘dumme Jan’

Betydning og bruk

dum person, tosk
Eksempel
  • du er ingen dumrian
Artikkelside

døpenavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • Jan er et vanlig døpenavn i Norge
  2. offisielt navn
    Eksempel
    • hva var Marilyn Monroes døpenavn?
  3. etternavn fra fødselen av
    Eksempel
    • hun tok morens døpenavn Bakke
Artikkelside

grobian

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk grobian, av grob ‘grov’, trolig med tilknytning til navnet Jan; jamfør dumrian

Betydning og bruk

grov, ubehøvlet person;
Artikkelside

misunnelig

adjektiv

Betydning og bruk

som misunner noen;
Eksempel
  • jeg er misunnelig på dem som har hytte ved sjøen;
  • Jan er ofte misunnelig på broren;
  • han er bare misunnelig!
Artikkelside

husitt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilhenger av den tsjekkiske kirkereformatoren Jan Hus (1371–1415)
Artikkelside

januar

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; etter navnet til den romerske guden for all begynnelse Janus

Betydning og bruk

årets første måned;
forkortet jan.
Eksempel
  • de første dagene i januar;
  • i januar måned;
  • være født 10. januar 1999
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

jan

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; eller nederlandsk , av personnamnet Jan

Tyding og bruk

i visse kortspel: tapande spelar som ikkje når eit visst poengtal
Døme
  • vere jan
Artikkelside

vulkanøy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øy som har oppstått etter vulkanutbrot på havbotnen
Døme
  • Jan Mayen er ei vulkanøy
Artikkelside

yankee

substantiv hankjønn

Uttale

jænˊgki

Opphav

kanskje av nederlandsk Janke, diminutiv av mannsnamnet Jan

Tyding og bruk

  1. under den amerikanske borgarkrigen: utnamn på kvit person frå nordstatane
  2. utnamn på kvit person frå USA
Artikkelside

soling 3

substantiv hankjønn

Opphav

etter namna til to av partnarane i produsentfirmaet, Sverre Olsen og Jan H. Linge

Tyding og bruk

seglbåt med plass til tre personar, brukt i konkurransar
Døme
  • solingen har vore med i OL sidan 1972
Artikkelside

døypenamn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • Jan er eit vanleg døypenamn i Noreg
  2. offisielt namn
    Døme
    • han blir kalla Alex, men døypenamnet er Aleksander
  3. etternamn frå fødselen av
    Døme
    • ho tok døypenamnet til mor si, Bakke
Artikkelside

januar

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; etter namnet til den romerske guden for all byrjing Janus

Tyding og bruk

den første månaden i året;
forkorta jan.
Døme
  • dei første dagane i januar;
  • i januar månad;
  • vere fødd 10. januar 1999
Artikkelside

grobian

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk grobian, av grob ‘grov’, truleg med tilknyting til namnet Jan; jamfør dumrian

Tyding og bruk

grov, uhøfleg person;
Artikkelside

husitt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilhengjar av den tsjekkiske kyrkjereformatoren Jan Hus (1371–1415)
Artikkelside

femtiandedel, femtidel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av dei 50 jamstore delane som noko kan delast i
Døme
  • ein femtidel – jan.50
Artikkelside

dumrian

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk dummerjan ‘dumme Jan’

Tyding og bruk

dum person, tosk
Døme
  • du er ingen dumrian
Artikkelside