Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

instinkt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin instinctus ‘tilskyndelse’

Betydning og bruk

  1. medfødt anlegg for visse handlinger som ubevisst tjener bestemte formål;
    medfødt drift;
    naturlig tilbøyelighet
    Eksempel
    • dyrets instinkt forteller det når det er fare på ferde;
    • villreinen følger sitt instinkt og trekker mot været;
    • handle på instinkt;
    • mitt instinkt fortalte meg at ikke alt var som det skulle
  2. Eksempel
    • han har et sikkert instinkt når det gjelder forretninger

urinstinkt

substantiv intetkjønn

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

primitivt og grunnleggende instinkt

konkurranseinstinkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lyst til å konkurrere (1);
jamfør instinkt (1)

instinktiv

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • instinktive handlinger;
  • ha en instinktiv følelse av noe
  • brukt som adverb:
    • jeg skjønte instinktivt at noe var galt

ufeilbarlig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • et ufeilbarlig instinkt

rovdyrinstinkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

instinkt som er særegent for rovdyr

flokkinstinkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

instinkt til å søke fellesskap med andre av samme art og innpasse seg i flokken

instinkthandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

handling som bygger på instinkt (1)

drift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt drift; av drive (3

Betydning og bruk

  1. det å holde i gang en bedrift, en institusjon eller lignende;
    Eksempel
    • stanse driften;
    • dyr i innkjøp, men billig i drift;
    • være i full drift;
    • stå for den daglige driften;
    • heisen er ute av drift
  2. Eksempel
    • det var en veldig drift i arbeidet
  3. Eksempel
    • gjøre noe av egen drift;
    • følge driftene sine
  4. flokk av dyr som flytter seg samlet
    Eksempel
    • en drift av sauer
  5. ukontrollert forflytning på grunn av strøm eller vind
    Eksempel
    • båten fikk motorstopp og kom i drift;
    • skyer i drift

Faste uttrykk

  • i drift
    som har mistet den sosiale og moralske forankringen
    • økende problemer med ungdom i drift;
    • fange opp ungdom i drift i tide

Nynorskordboka 8 oppslagsord

instinkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin instinctus ‘tilskunding’

Tyding og bruk

  1. medfødd gjevnad (2) til å handle føremålstenleg utan klart medvit om mål eller middel;
    medfødd drift;
    umedviten forståing
    Døme
    • villreinen følgjer instinktet sitt og går mot vinden;
    • handle på instinkt;
    • instinktet mitt fortalde meg at noko var gale
  2. Døme
    • han hadde eit sikkert instinkt når det galdt forretningar

drift

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drift; av drive (3

Tyding og bruk

  1. det å halde i gang eit selskap, ein institusjon eller liknande;
    Døme
    • stå for den daglege drifta;
    • vere i drift;
    • stanse drifta;
    • dyr i drift;
    • drifta av ferjesambandet
  2. Døme
    • det er slik drift i han!
  3. Døme
    • gjere noko av eiga drift;
    • følgje driftene sine
  4. flokk med dyr som flyttar seg samla
    Døme
    • ei drift av reinsdyr
  5. ukontrollert rørsle på grunn av straum eller vind
    Døme
    • skipet kom i drift i uvêret;
    • det var stor drift i isflaka

Faste uttrykk

  • i drift
    som har mista den sosiale og moralske forankringa
    • sårbare ungdommar i drift;
    • politiet møter ofte ungdom i drift

konkurranseinstinkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lyst til å konkurrere (1);
jamfør instinkt (1)

instinktiv

adjektiv

Tyding og bruk

som har sin grunn i instinkt (1);
Døme
  • instinktive handlingar;
  • ha ei instinktiv kjensle av noko
  • brukt som adverb:
    • eg skjønte instinktivt at det var fare på ferde

urinstinkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ur- (1)

Tyding og bruk

primitivt, djuptliggjande instinkt

rovdyrinstinkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

instinkt som er særmerkt for rovdyr

flokkinstinkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

instinkt til å søkje saman med andre av si eiga art og tilpasse seg flokken

instinkthandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

handling som byggjer på instinkt (1)