Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

indisk 2

adjektiv

Opphav

av latin indicus

Betydning og bruk

som gjelder India og indere

subkontinent

substantiv intetkjønn

Opphav

av sub-

Betydning og bruk

større del av et kontinent, som blir oppfattet som en enhet
Eksempel
  • det indiske subkontinentet

madras

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

etter navnet på den indiske byen Madras, nå Chennai

Betydning og bruk

tynt bomulls- eller silkestoff med innvevd mønster

kaste 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra portugisisk ‘ublandet rase’; av latin castus ‘ren’

Betydning og bruk

  1. særlig om indiske forhold: hver av de arvelige og skarpt avgrensede sosiale klassene (1
  2. i overført betydning: avgrensa stand eller gruppe
    Eksempel
    • den politiske kasten vil forsvare sine interesser

hinduisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på en rekke religionsformer som har oppstått på det indiske subkontinentet

guru

substantiv hankjønn

Opphav

fra hindi; opprinnelig sanskrit ‘tung, verdig’

Betydning og bruk

  1. i indiske religioner og vestlige yogabevegelser: person som har nådd den høyeste åndelige innsikt, og som derfor er i stand til å lede andre
  2. lederfigur
    Eksempel
    • en guru for den renskårne og puristiske funkisarkitekturen

gurkha

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk Gurkha; etter navnet på byen og distriktet Gorkha i Nepal

Betydning og bruk

  1. (mannlig) medlem av folkegruppe i Nepal
  2. soldat fra Nepal som tjenestegjør i den britiske eller indiske hæren

veda

substantiv hankjønn

Opphav

sanskrit ‘viten’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de eldste indiske religiøse skriftene;
jamfør vedisk

sitrontre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tre av arten Citrus medica
  2. (hvitt, tettvokst) trevirke av det indiske treet Erithalis fruticosa i maurefamilien

sennesblad

substantiv intetkjønn

Opphav

av spansk sena, egentlig fra arabisk

Betydning og bruk

blad av den indiske planten Cassia angustifolia i erteblomstfamilien, brukt som avføringsmiddel

Nynorskordboka 9 oppslagsord

indisk 2

adjektiv

Opphav

av latin indicus

Tyding og bruk

som gjeld India og indarar

madras

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

etter namnet på den indiske byen Madras, no Chennai

Tyding og bruk

tynt stoff av bomull eller silke med innvove mønster

kaste 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå portugisisk ‘ublanda rase’; av latin castus ‘rein’

Tyding og bruk

  1. særleg om indiske forhold: kvar av dei arvelege og skarpt avgrensa sosiale klassene (1
  2. i overført tyding: avgrensa stand eller gruppe
    Døme
    • det er stor skepsis til den politiske kasten

hinduisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samnemning på ei rekkje religionsformar som har oppstått på det indiske subkontinentet

gurkha

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk Gurkha; etter namnet på byen og distriktet Gorkha i Nepal

Tyding og bruk

  1. (mannleg) medlem av folkegruppe i Nepal
  2. soldat frå Nepal som gjer teneste i den britiske eller indiske hæren

veda

substantiv hankjønn

Opphav

sanskrit ‘kunnskap, heilag skrift’

Tyding og bruk

samlenamn på dei eldste indiske skriftene med religiøst innhald

urørleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje rører seg
    Døme
    • sitje urørleg
  2. som ikkje kan rørast;
    Døme
    • urørleg eigedom, kapital
  3. som ikkje må rørast ved;
    såleis i visse religionar: som er så heilag at ein ikkje må kome borti;
    om eldre indiske forhold: som er rekna som urein og ikkje må komast nær (og som derfor står utanfor alle kastar)

skjellakk

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk eigenleg ‘lakk i tynne skjel’

Tyding og bruk

  1. harpiks som ei art av skjoldlus set av på greinene til det indiske fikentreet
  2. lakk, politur av skjellakk (1)

braman, bramin

substantiv hankjønn

Uttale

bramaˊn; bramiˊn

Opphav

frå sanskrit ‘prest’

Tyding og bruk

medlem av den øvste indiske kasten