Nynorskordboka
skjellakk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein skjellakk | skjellakken | skjellakkar | skjellakkane |
Opphav
av nederlandsk schellak opphavleg ‘lakk i tynne skjel’; jamfør skjelTyding og bruk
- harpiks (1) som ei art av skjoldlus set av på greinene til det indiske fikentreet
- lakk (1) eller politur (1) av skjellakk (1)